Spørsmål
Nikolai Astrup (H): I statsbudsjettet for 2011 anslår regjeringen at kostnadene for fullskala rensing på Mongstad vil utgjøre 20–25 mrd. kr. Prosjektet er allerede utsatt til 2018, men regjeringen varsler at prosjektet kan bli ytterligere utsatt.
Byggingen av teknologisenteret på Mongstad, der kostnadene har økt fra under milliarden til 6,5 mrd. kr på få år, viser hvor dyrt det er å bygge inne på et oljeraffineri i drift. Ifølge SINTEF er Mongstad sannsynligvis det dyreste stedet i verden å bygge et fullskala renseanlegg. Samtidig hevder leverandøren av fangst- og lagringsteknologi at fullskala rensing kan realiseres allerede i 2014 til en brøkdel av prisen dersom anlegget bygges et annet sted enn på Mongstad. Teknologisk vil verdens første fullskala renseanlegg være banebrytende enten det bygges på Mongstad eller et annet sted, enten det ettermonteres eller integreres i et nytt anlegg. Det viktige for Norge og verden er at det realiseres et anlegg for fangst og lagring raskt og til en pris som gjør teknologien anvendelig for flere enn verdens rikeste land. Lykkes vi med månelandingen og teknologisenteret på Mongstad vil det sannsynligvis være både billigere og enklere å lande fullskala på Mongstad senere. Den ambisjonen må stå fast.
Spørsmålene til statsråden er likevel: Er statsråd Erik Solheim enig i at månelandingen har større verdi for Norge og verden dersom den realiseres tidlig og rimelig, snarere enn sent og dyrt? Og er regjeringen villig til å bidra til realiseringen av et nytt gasskraftverk med rensing, som kan stå klart så raskt som mulig? Jeg minner da om statsrådens uttalelser til representanten Solvik-Olsen for et øyeblikk siden, at han ønsker velkommen et gasskraftverk i Elnesvågen. Spørsmålet er om han er villig til å bidra til det. Når regjeringen er villig til å bruke 25 mrd. kr på å realisere fullskala rensing i 2020, er han da villig til å bruke noen få milliarder kroner for å realisere rensing i 2014?