Spørsmål
Siv Jensen (FrP): Det å få en kreftdiagnose er tøft både psykisk og fysisk, sier alle de som har vært gjennom det. I tillegg er det slik at brystkreft dessverre er den vanligste kreftformen for kvinner, og vi vet at risikoen for å få den diagnosen øker med alder.
I Aftenposten på søndag kunne vi lese om Marianne – en dame som fikk kreft i en alder av 41 år. Det er ingen alder. Da har man, i teorien i hvert fall, over halve livet foran seg. Likevel måtte hun kjempe en lang og tung kamp mot en usynlig vegg av byråkrati og avgjørelser som landet i hennes disfavør. Hun måtte altså gå til det skrittet å ta advokat for å få sine rettigheter ivaretatt, og hun vant. Hun er dessverre ikke den eneste. Vi ser nå en bølge av denne type saker rettet mot det offentlige helsevesen, fordi man ikke får sine grunnleggende rettigheter ivaretatt.
Det som gjør at jeg reagerer enda mer, er de spekulasjonene vi kunne lese om i Aftenposten om at man nå forbereder en øvre aldersgrense på 35 år for i det hele tatt å få en rekonstruksjon av bryst etter en brystkreftoperasjon. Jeg vil gjerne utfordre helseministeren på det: Stemmer dette? Pågår virkelig den debatten for fullt i norsk helsevesen? Hvis det er tilfellet, sitter regjeringen stille og ser på at det skjer? Aksepterer den dette? Eller: Vil regjeringen sette foten ned av hensyn til den respekten man faktisk bør ha for halvparten av landets innbyggere? Det er nå en gang slik at en kvinne i 40-årene er i sin beste alder. Hun er ikke en utrangert vare som vi kan sette et tidsaspekt på.