Spørsmål
Svein Flåtten (H): Finansieringsordningen gjennom Eksportfinans har vært helt sentral for norske verft og norsk leverandørindustri gjennom mange år. Grunnen er at uten den vil det være vanskelig å nå opp i den internasjonale konkurransen om de virkelig store kontraktene på f.eks. skip og borerigger, ikke minst nå som vår konkurransekraft på arbeidsintensive arbeidsplasser – dette gjelder jo tusener av arbeidsplasser over hele landet – er i ferd med å svekkes.
Denne ordningen med eksportfinansiering står nå i ferd med å bli dramatisk redusert som følge av at regjeringen mener det ikke er grunnlag for å gi Eksportfinans varige unntak fra de nye reglene i EUs kapitaldekningsdirektiv. Det ser heller ikke ut som man vil prøve. Det strømmer inn med bekymringsmeldinger fra både enkeltbedrifter og organisasjoner over hele landet.
Finansministeren har inntatt en bastant holdning til at det ikke er grunnlag for å gi varige unntak. Men Finanstilsynet, som fører kontroll med denne type virksomhet, mener i et brev til Finansdepartementet – et brev som i utgangspunktet ikke var offentlig kjent – at det er mulig å gjøre unntak på bakgrunn av den spesielle rollen Eksportfinans har for norsk eksportfinansiering. Det samme mener faktisk to uavhengige juridiske rapporter som er lagt frem denne uken.
Mye tyder altså på at det finnes et handlingsrom til beste for norsk eksportindustri i denne saken, et handlingsrom som det ikke tyder på at regjeringen engang vil prøve å benytte. Da blir det uunngåelige spørsmålet til finansministeren: Hva er hans begrunnelse for at han mener at det verken er formelt eller såkalt reelt grunnlag for å prøve å benytte det handlingsrommet som 17 EU-land har benyttet, som Finanstilsynet mener det er grunn for, og som to uavhengige rapporter mener det er grunnlag for?