Spørsmål
Robert Eriksson (FrP): Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.
I mars 2010 ble yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbestemt uførestønad slått sammen til én ytelse: arbeidsavklaringspenger. 71 000 mennesker ble konvertert – som Nav liker å kalle det – dvs. flyttet fra disse tre ytelsene og over til arbeidsavklaringspenger. Fremskrittspartiet er opptatt av at flest mulig med nedsatt arbeidsevne skal få en reell vurdering, en reell oppfølging og en reell mulighet til å komme seg tilbake til arbeidslivet. Vi mener det er en styrke for den enkelte og for samfunnet. I mars 2014 vil de aller fleste av de 71 000 være ferdig med sin periode på arbeidsavklaringspenger. Det store spørsmålet er: Hva skjer med disse 71 000?
Jeg har prøvd å ta opp dette flere ganger med arbeidsministeren. La meg sitere fra et brev som jeg fikk fra ministeren den 29. april. Der sier hun at det i løpet av våren 2014 vil «kunne oppstå en «pukkeleffekt», siden det er mange som da går ut maksimal stønadsperiode.» Statsråden kaller det en «pukkeleffekt». Jeg kaller det en uførebombe, nettopp fordi de har gått i fire år uten å ha fått en reell vurdering, uten å ha fått en reell avklaring på om de kan fortsette i arbeidslivet eller ikke. Videre i brevet sier statsråden:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet har som mål at alle brukere med konverterte vedtak om arbeidsklaringspenger skal få en avklaring innen utgangen av februar 2014. Direktoratet følger fylkene tett mht. produksjon og fremdrift.»
Mine spørsmål er: Hvilken type produksjon er det som skjer, og hvilken type avklaring? Betyr det at det legges til grunn at alle skal gjennom en ny arbeidsevnevurdering? Og har Nav ressurser til å gjennomføre det?