Spørsmål
Dag Terje Andersen (A): Siden regjeringsskiftet, via regjeringsplattformen og den framlagte tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, har vi sett at denne regjeringas første uker i hovedsak er preget av løftebrudd. Aldri har så mange løfter blitt forlatt så fort. Til tross for mer penger i statsbudsjettet er det altså noen departementer som allikevel taper, og en av budsjettets klare tapere er arbeidsministeren, som også har ansvaret for dem som er avhengig av de sosiale tjenestene i Norge. Til tross for at regjeringa altså bruker mer penger på statsbudsjettet, og til tross for at regjeringa varsler økende arbeidsledighet, ser vi at tiltak for de arbeidsledige blir kuttet. Vi ser at permitteringsreglene blir svekket i en tid der bedriftene har utfordringer med å holde folk i arbeid, og vi ser at garantien for dem som mister jobben etter konkurs, blir svekket. Noen må altså betale for skattelettelsene. Det må de enslige forsørgerne.
De som kanskje har mest grunn til å være skuffet over statsbudsjettet, er landets pensjonister. Statsråd Eriksson har karakterisert pensjonsreformen som tidenes største velferdsran. Han har karakterisert avkortinga som grådig. Han har sterkt kritisert reguleringa av pensjonene, og han har sterkt kritisert at pensjonistene betaler for høy trygdeavgift. I årets budsjett økes trygdeavgifta.
Vil statsråd Eriksson beklage overfor landets pensjonister at alle de løfter han har gitt, ikke vil bli holdt?