Spørsmål
Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mitt spørsmål går til helseministeren.
I fjor sa Bent Høie i denne sal:
«En samlet opposisjon krever en uavhengig gransking av hovedstadsprosessen. Pasienter, pårørende og ansatte har krav på å få vite om manglende planlegging og rammene for fusjonen har gått ut over pasientsikkerheten.»
Ute i Helse-Norge er det ganske vanlig når vi har hatt store ting, at vi har debrifing. Da går vi gjennom det for å se på: Hva gjorde vi godt? Hva gjorde vi dårlig? Hva kan vi lære til neste gang?
Sykehus og helse er noe som engasjerer alle. Vi bor i et samfunn som bruker ufattelig mye penger på sykehus. Da er det også ufattelig viktig å lære av historien. Hva kan vi gjøre bedre? Vi har tenkt å bygge flere sykehus. Vi skal kanskje slå sammen tjenester. Da må vi lære av det vi en gang gjorde.
Siden sammenslåingen her i Oslo har hverdagen bestått av lange køer, stress, feil behandling, frustrerte ansatte og en haug med klagesaker. Så har vi hatt ulike revisjoner. Riksrevisjonen så på: Hvordan bruker vi pengene? Helsetilsynet så på enkeltsaker – hva har foregått? Ingen har sett på hele årsakssammenhengen. Vi har sett stykkevis og delt, ikke over hele fjøla. Jeg tror at en helhetlig oversikt hadde vært bedre for å lære av denne prosessen. Derfor har jeg lyst til å spørre statsråden: På hvilken bakgrunn ser statsråden ikke lenger behov for å ha en uavhengig gransking, på tross av alle nødropene fra folk som opplever at sykehushverdagen i hovedstaden er noe helt annet enn det vi gjerne leser i avisene?