Spørsmål
Anne Tingelstad Wøien (Sp): Etter påske har vi kunnet lese at kunnskapsministeren varsler «en storstilt gjennomgang av dagens yrkesfag. Målet er å få flere elever til å ta yrkesfag, og at flere av dem skal gjennomføre».
Senterpartiet er veldig enig i at det er viktig å gjennomgå sjølve tilbudsstrukturen innenfor de enkelte yrkesfagene. Vi har særlig tatt til orde for at bygg- og anleggsteknikk må deles, og også TIP rekrutterer til over 60 lærefag. Derfor gjorde faktisk Stortinget vedtak i fjor om en gjennomgang av de ulike programmene. Det som bekymrer meg, er at det framstilles som om yrkesfagene nok en gang skal gjennomgås, ristes og evalueres. Før stortingsmeldinga På rett vei ble lagt fram, var det en bred forskningsbasert evaluering av yrkesfagenes stilling etter innføring av Kunnskapsløftet.
Jeg er redd for at bl.a. statsråden skaper uro og uklarhet med sitt utspill, og det gjelder måten vi omtaler yrkesfagene på. Den ser ut til å ha påført folk flest en slags kollektiv sveiseblink som har gjort at mange faktisk ikke har oppfattet at Stortinget alt har gjort de største endringene innenfor yrkesfagene siden Reform 94.
Jeg vil gjerne bare kort repetere noe av det som ble vedtatt i fjor etter forslag fra den rød-grønne regjeringa. Alle med fagbrev får nå rett til påbygging i studiespesialisering. Det skal tilbys flere TAF-løp. Fellesfagene skal yrkesrettes. Vekslingsmodell med mulighet for å gå i lære fra første år skal kunne tilbys. Det skal gis mulighet for flere alternative opplæringsløp i bedrifter, og vi skal altså gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Yrkesfagløftet er langt på vei allerede vedtatt. Nå gjenstår altså gjennomføring.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden bekrefte – og presisere – at det er en gjennomgang av tilbudsstrukturen som nå skal gjøres? Og kan statsråden bekrefte at de videregående skolene nå får økonomisk handlefrihet til å gjennomføre de vedtakene som Stortinget fattet i fjor sommer?