Spørsmål
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Gudshus der troende samler seg, har i alle tider blitt respektert av myndighetene som et hellig sted – et hellig rom som ikke skal krenkes med vold og maktbruk. Dette danner grunnlaget for det vi i dag kaller for kirkeasyl. Kirker og menighetshus ses fortsatt på som et hellig sted hvor mennesker kan søke tilflukt for sin ytterste nød, og gi rom for fredløse og forfulgte.
Foreløpig har vi ikke sett endringer i regelverket for politiets håndtering av disse vanskelige kirkeasylsakene. Samtidig har vi sett at justisministeren er tydelig på at han vil avvikle ordningen med kirkeasyl.
Kirkeasyl er ofte en dårlig løsning for de fleste parter. Vi må derfor tilstrebe en rettferdig, forutsigbar, human og rask saksbehandling, sånn at man unngår dette. Men kirkerommet har hatt en slik hevdvunnen og raus rett i flere hundre år, selv om det ikke er en juridisk ordning. Kirken har fått mulighet til å gi beskyttelse til mennesker i nød og desperasjon. Slik bør det fortsatt være, i tillegg til prinsippet om å ha respekt for det hellige rom.
I Norge har denne ordningen vært allment respektert, og politiet har fulgt instruksen fra politikerne om ikke å gripe inn om noen har søkt tilflukt i kirkeasyl. Det kan imidlertid være gode grunner til å se på ulike sider av asyl- og innvandringsfeltet. Men dette kan være svært utsatte mennesker og bør ikke være måten å vise handlekraft på.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Vil regjeringen avskaffe denne historiske ordningen med kirkeasyl og dermed ikke lenger vise samme respekt for kirker og andre gudshus?