Spørsmål
Ketil Kjenseth (V): Riksrevisjonen la i går fram en rapport som sier at det er for lett å få tilgang til pasientjournaler. Riksrevisjonen mener at det nærmest er tilfeldig om helseforetakene oppdager snoking i pasientjournaler. Bare ved Oslo universitetssykehus er det mer enn 100 millioner oppslag i pasientjournaler per år. I forrige måned ga de alle pasienter tilgang til elektroniske pasientjournaler.
I vår vedtok vi her i Stortinget – et flertall, mot bl.a. Venstres stemmer – at hele Norge nå skal ha en elektronisk pasientjournal, uten mulighet til samtykke, men med reservasjonsrett.
I Estland, et av Europas mest digitaliserte land, har de ikke gått så langt. Der bærer pasienten nøkkelen til helsepersonells tilgang og sine egne pasientopplysninger via et elektronisk pasientkort. I Australia har de systemer klare for elektronisk pasientjournal, men de vil ikke slippe alle inn før om tre–fire år – av personverngrunner. De vil ha en gradvis utprøving og innfasing og opplæring av innbyggere og helsepersonell før de lar alle ta pasientjournalen i bruk.
I Australia er dette definert som kritisk nasjonal infrastruktur. I Norge er det et mylder av systemer og et svært fragmentert ansvar. Hva vil statsministeren gjøre for å sikre personvernet og redusere snoking i norske pasienters helseopplysninger?