Spørsmål
Dag Terje Andersen (A): Den norske samfunnsmodellen har gitt oss et samfunn preget av stor grad av likhet. Ikke minst har den franske økonomen Thomas Piketty i sin bok «Kapitalen i det 21. århundret» i det siste dominert debatten med synliggjøring av hvordan forskjellene i verdenssamfunnet øker. Vi ser at det samme skjer i Norge ved lettelse i formuesskatt og arveavgift, nettopp det han peker på som årsaken til at forskjellene øker. Samtidig har OECD i sin rapport fra 9. desember i fjor dokumentert at større ulikhet ikke bare er uheldig for samfunnet, men også for økonomien, fordi det går ut over produktiviteten i samfunnet.
Den norske modellen har også gitt oss et samfunn med mye trygghet og omstillingsevne. Stikk i strid med det går regjeringa nå inn for å endre arbeidsmiljøloven, til tross for advarsler fra Arbeidstilsynet, fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og fra Petroleumstilsynet. Til og med Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet ber om en utredning av de likestillingsmessige konsekvensene.
Det skjer samtidig som næringene selv er opptatt av permitteringsregelverket, der regjeringa ikke vil lytte til partene. Men vi har fått høre fra både Byggenæringens Landsforening og Norsk Industri at de er mye mer opptatt av permitteringsregelverket enn adgang til midlertidige ansettelser. Og hvorfor det? Jo, de er mer opptatt av muligheten til å beholde fast ansatte enn å bli kvitt ansatte, for det er det midlertidighet handler om.
Fafo har i sin forskningsrapport NordMod vist sammenhengene i hvorfor den norske modellen og den nordiske modellen har fungert veldig godt. Det er høy sysselsetting, lav arbeidsledighet osv. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Ser ikke statsministeren når modellen har gitt oss verdensledende posisjon på en god del områder i samfunnet, at vi nettopp ved å angripe de punktene vil havne der statsministeren omtalte tidligere i spørretimen, midt på treet – istedenfor å være verdensledende?