Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): For det store flertallet er søndag en hviledag hvor det ofte foregår felles aktiviteter basert på frivillighet, f.eks. innen idrett, korps, kirke eller nabolag. Dette er dagen da vi kan ta fri – som familie, med venner, samtidig og sammen.
Regjeringen vil ha søndagsåpne butikker alle vanlige søndager. Det betyr at den eneste felles hviledagen vi normalt har i løpet av en arbeidsuke, står for fall. Handelsnæringens organisasjoner og fagforeningen som organiserer ansatte er samstemte imot dette forslaget. Det er heller ikke flertall i folket. De som organiserer folk, ser konsekvensen og ringvirkningene av at søndagen blir som en hvilken som helst annen arbeidsdag. Det lyder hult når regjeringen hevder at det blir en mulighet, ikke en plikt, å holde søndagsåpent. Vi vet nok om konkurranseeffekten som følger av åpningstider. Hva er alternativet for småbutikken når det store kjøpesenteret holder åpent? Frisørsalonger og andre butikker i søndagsåpne kjøpesentre har knapt noe valg, de må følge senterets åpningstider.
Forskning fra Fafo viser at søndagsåpne butikker samlet sett vil omfatte nær 300 000 sysselsatte. Hvordan vil det prege samfunnet? Vil kommunene f.eks. måtte legge til rette for søndagsåpne barnehager?
Det er ikke opplagt at alle skal ha hviledag på samme dag, sier kulturministeren. Nei, det er ikke opplagt, men vi kan som fellesskap velge det. Vi kan ta gode valg som samfunn. I dag er det mange som må jobbe på søndager, og som holder Norge i gang: sykehus, de som rydder vei. Likevel er det for de aller fleste av oss slik at vi kan regne med å ha fri den dagen. Det er et kulturelt kjennetegn ved oss som land at vi har fri, en roligere dag, en annen takt og tid sammen til andre behov enn å handle.
Nå er dette forslaget ute på høring. Så langt tyder reaksjonene på bred motstand, og mitt spørsmål er da: Er dette en reell høring i den forstand at regjeringen vil trekke forslaget hvis motstanden mot det i høringen skulle tilsi det?