Muntlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til statsministeren

Om statsministeren vil utfylle folkehelsearbeidet og bidra med tiltak for psykisk helse, med bakgrunn i at veksten i psykisk uhelse blant barn og unge er vår tids store utfordring

Datert: 19.04.2017
Besvart: 19.04.2017 av statsminister Erna Solberg

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Regjeringa har vært en troverdig pådriver og samarbeidspartner for å løfte psykisk helse i denne perioden. Den gylne regel om at veksten innen rus og psykisk helse skal være større enn i somatikken, er gjeninnført, og fritt behandlingsvalg har så langt vært prioritert for rus og psykiatri. Psykisk helse ble løftet opp i Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, og regjeringa har fulgt opp med et tiårig program for folkehelse. I 2016 fikk landet og norske ungdommer for første gang en egen ungdomshelsestrategi. Med Venstre og Kristelig Folkeparti som pådrivere har det blitt bevilget over 1 mrd. kr mer til å styrke tilbudet i kommunene med flere helsesøstre, jordmødre og kommunepsykologer.

Men det er likevel slik at ressursene i psykisk helsevern for barn og unge, i strid med den gylne regel, henger etter somatikken når det gjelder både ventetid, kostnad, årsverk og aktivitet. Barn og unge med psykiske helseproblemer taper mest i konkurransen med somatikken. Går vi til samhandlingsreformen, er det også vanskelig å se at barn og unge er blitt vinnere. Barn og unge i Norge har det stort sett bra, men noen har det ikke bra. Vi trenger å gi alle en god start på livet. Det varer gjerne livet ut, og fellesskapet får mye igjen.

Norge er en suksesshistorie når det gjelder det fysiske folkehelsearbeidet – vaksiner, røykelov, tannhelse, vinmonopolordning, og nå sist at regjeringa vil ha mindre salt og sukker i maten, i samarbeid med industri og dagligvarehandel. Hjerte- og karlidelser koster oss om lag 105 mrd. kr i året. Uten røykeloven og innsatsen for røykeslutt kunne vi doblet det. Men innenfor det psykiske folkehelsearbeidet har vi ingen tiltak, til tross for at psykiske lidelser koster oss 185 mrd. kr per år. Kostnadene er bokstavelig talt i ferd med å vokse oss over hodet. Veksten i psykisk uhelse blant barn og unge er vår tids store utfordring.

Statsministeren, og regjeringa Solberg, kan bli historisk ved å være den første til å utfylle den norske folkehelsesuksessen. Så mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Vil hun bidra til barn og unges suksess i livet og selv bli historisk ved å investere penger i å bygge opp landets mentale kapital?


Les hele debatten