Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Mitt spørsmål går til barneministeren.
Barnevern handler om trygghet, og det handler om å skape trygghet for de mest utsatte barna vi har. En av de tingene som har skapt utrygghet for barnevernsbarn, og som mange derfor har vært engasjert i å få gjort noe med, er anbudssystemet, et anbudssystem som gjør at man risikerer at barn rykkes opp fra et miljø de er kjent med og trygg med, fordi f.eks. den institusjonen de er bosatt på, taper i anbudskonkurranse.
Omsorg er omtanke – det er ikke butikk. Det var en viktig grunn til at den rød-grønne regjeringen vedtok å slutte med anbudsbruken i det statlige barnevernet. Noe av det første statsråd Horne gjorde, var å oppheve det vedtaket og gjeninnføre beskjeden om at anbud skulle brukes. Hun ønsker kommersielle aktører velkommen i barnevernet og ønsker ikke å prioritere ideelle eller lage langsiktige avtaler.
Vi har sett de siste årene en kraftig økning i kjøp fra kommersielle barnevernsselskaper, og vi vet at nærmere 90 pst. av kommersielle barnevernstjenester nå leveres av fem store konserner. Barnevernet er altså en lukrativ næring for en del store konserner.
Så har statsråden bestilt en rapport fra Vista Analyse, som kom i 2016, og den har det treffende navnet «Bruken av private aktører i barnevernet – ansvar på avveie?». Jeg har lyst til å sitere:
«Dagens praksis innebærer høy profitt til leverandørene, mer omfattende tjenester enn nødvendig og økte kostnader hos kommunene og Bufetat til oppfølging og kontroll mv.»
Hvor mye av de pengene statsråden bevilger til statlig barnevern, ender opp som profitt hos kommersielle eiere?