Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Jeg vil tilbake til temaet frivillighet, og jeg skal gjøre det med en litt annen inngang.
I trontalen la jeg merke til at regjeringa brukte et begrep – eller en overskrift – på det: «bærekraftig velferdssamfunn». Mange sier bærekraftig velferdsstat, og det er viktig i seg selv, men for samfunnet som helhet er frivilligheten en veldig viktig del, for det handler om hvordan en skal løse oppgavene, og det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Jeg tenker alltid: Et samfunn med en sterk sivil sektor, der mange er frivillige, er et samfunn som er mye bedre enn et samfunn der det ikke er sånn. For det handler om at det er mennesker som bruker fritida si enten på fotballtreninga eller på koret, eller iallfall skaper aktivitet for ungdommene, som er utrolig viktig, eller det er at mennesker bruker tid og krefter på å hjelpe dem som trenger det mest. Begge deler skaper utrolig mye positivt i samfunnet. Jeg tror også det ofte er sånn – hvis en tenker over det selv – at når vi gjør ting som er meningsfullt for andre, gir det mye tilbake, så summa summarum tror jeg en skaper et mye bedre samfunn. Så derfor mener jeg at frivillighet, eller en sterk sivil sektor, faktisk er et mål i seg selv, og skal en skape et bærekraftig velferdssamfunn, er en avhengig av en sterk sivil sektor.
Derfor er Kristelig Folkeparti så tydelige på at vi ønsker å kjempe for frivilligheten, for ideelle aktører, for kirka, for folkehøyskolene, ja, for alle deler av sivilsamfunnet. 60 pst. av innbyggerne i Norge bruker tid på å jobbe frivillig. Det er fantastisk. Statsministeren snakker om trange budsjetter og at det blir mer krevende. Ofte kan en jo også si at én krone brukt på frivilligheten, gir 10 kr tilbake.
Så mitt spørsmål er: Når regjeringa bruker begrepet «bærekraftig velferdssamfunn», er statsministeren enig i at vi trenger mer frivillighet, en sterkere sivil sektor – og ikke kutte?