Spørsmål
Ingvild Kjerkol (A): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren:
Før sommeren 2017 skriver statsråden i et svar til Stortinget at ordningen fritt behandlingsvalg skal stimulere den offentlige helsetjenesten til å bli mer effektiv, og ikke er ment å undergrave de offentlige sykehusene. Vel, nå roper tillitsvalgte og ansvarlige fagfolk varsko. I Stavanger Aftenblad 19. oktober beskriver tillitsvalgte ved Stavanger universitetssjukehus og Helse Stavanger hvordan Høyres prestisjeprosjekt fører til at de svake taper kampen om god og tilgjengelig helsehjelp og behandling. Ifølge styreleder i Helse Vest har sykehusene på Vestlandet i 2017 80 mill. kr mindre å rutte med. Stavanger universitetssjukehus har ikke fått midler til å gi mer og bedre behandling til psykisk syke og rusavhengige. Dyre behandlingsplasser uten dokumentert bedre behandlingseffekt i fritt behandlingsvalg-ordningen betales av samme pott som skal dekke hele gruppen av pasienter med rus- og psykiatriske lidelser. Det har fått så omfattende økonomiske konsekvenser at sykehuset nå drøfter hvilken psykiatrisk sengepost de skal legge ned. Dermed har Høyres politikk ført til at pasientgrupper som skulle løftes opp, nå får et dårligere tilbud enn tidligere, og mange frykter en videre nedskalering av det nære offentlige tilbudet i Stavanger-regionen, Høies hjemmeregion. Trange sykehusbudsjett skal altså ifølge statsråden prioritere ideologiske krumspring foran behandling av pasienter, og i dette tilfellet leverer statsråden nærmere på løftene om Høyres helsetjeneste enn pasientens helsetjeneste. Hvilke argumenter mener statsråden rettferdiggjør en videreføring av fritt behandlingsvalg, når vi ser at det svekker den offentlige helsetjenesten og på sikt et likeverdig helsetilbud til alle pasienter?