Spørsmål
Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Mitt spørsmål går til kulturministeren.
Da den utvidede regjeringen presenterte sin nye plattform tidligere i år, reagerte Kristelig Folkeparti på at en regjeringsplattform for første gang utelot referansen til vår kristne og humanistiske verdiarv som grunnlag for regjeringens politikk. Men både kulturministeren og andre fra regjeringspartiene bekrefter den fortsatte betydningen av dette verdigrunnlaget, så vel som deres intensjon om å føre en fortsatt aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk.
For Kristelig Folkeparti er en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk viktig av flere grunner, da kirken har hatt en historisk rolle som har vært avgjørende i byggingen av det samfunnet vi har i dag, med et ukrenkelig menneskeverd, høy tillit til hverandre og en sterk frivillighetskultur. Men vi trenger også å forstå at trossamfunn og gudshus har en viktig rolle fortsatt for folk i dag, både som fellesskap og som fysiske rom som gir plass for tilbedelse av det hellige og undring over livets mysterier. I tillegg utgjør kirken og menighetene samlingssteder for oss når vi trenger det aller mest, i møte med livskriser, døden og andre store utfordringer. I slike situasjoner bidrar disse trosfellesskapene med en kompetanse og bærekraft som bør anerkjennes og verdsettes også av politikere.
Derfor mener Kristelig Folkeparti at tros- og livssynspolitikk er helt i kjernen av spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Så mitt spørsmål til kulturministeren, som også er statsråden for kirke-, tros- og livssynsspørsmål, er derfor: Hva betyr en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk for kulturministeren?