Spørsmål
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): To ganger har det norske folk gjennom folkeavstemning sagt nei til norsk medlemskap i EU. Det har vært et klokt valg som har tjent norsk økonomi og det norske demokratiet godt. Vi har kunnet beholde norsk selvstendighet og handlefrihet på viktige områder innenfor fiskeripolitikk, landbrukspolitikk og handelspolitikk. Vi har beholdt den norske kronen og en selvstendig pengepolitikk.
For snart to år siden sa flertallet i Storbritannia det samme som flertallet i Norge har sagt to ganger, at de ikke ville være med i EU. Britene ville ut av EU for å gjenvinne nasjonal råderett og styrke demokratiet. Som et land som har valgt å stå utenfor EU, bør vi ha stor forståelse og heie på britene i prosessen.
Brexit gir store utfordringer, men også store muligheter til å forsterke samarbeidet med en viktig alliert og vår nærmeste handelspartner. I møte med dette har regjeringen opptrådt særdeles uklokt. Først advarte Erna Solberg britene mot å gå ut av EU. Så fulgte ikke britene Erna Solbergs råd, men valgte likevel å gå ut. Så ville ikke Norge være med på å sende invitasjon til britene om å bli med i EFTA igjen. En har stilt seg negativ til å starte forhandlinger med Storbritannia om en ny avtale etter brexit, og en har lagt fram en europastrategi på 26 sider der ordet brexit er nevnt én gang.
Alle initiativ fra Senterpartiet om en mer positiv holdning overfor Storbritannia, f.eks. gjennom å invitere britene tilbake til EFTA, har blitt avvist. Så kan en plutselig denne uken lese i britiske medier at den norske statsministeren ikke bare er positiv til at britene skal inn igjen i EFTA, men til at britene også skal inn i EØS. Derfor er det grunn til å spørre:
Hva er det som er Norges strategi? Er det å advare britene mot å gå inn i EØS, eller er det å invitere dem inn?