Spørsmål
Une Bastholm (MDG): Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
Klimaendringene er jo nå på alles lepper, og Miljøpartiet De Grønne er veldig glad for å se at partiene konkurrerer om den grønne politikken. Skal vi tro Kristelig Folkepartis ungdomsparti, er Kristelig Folkepartis blå veivalg det grønneste regjeringsalternativet. Blått og gult gir som kjent grønt. Men ikke bare derfor, kanskje først og fremst på grunn av alvoret ved klimaendringene har vi skyhøye forventninger nå til hvordan Kristelig Folkepartis veivalg vil farge regjeringens klimapolitikk.
I perioden 1990–2017 økte norske utslipp med 2,4 pst. Olje- og gassutvinningens andel av disse utslippene var en økning fra 16,1 pst. i 1990 til 28 pst. i 2017. Det er 12 pst. utslippsøkning. Vi vet fra før at Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte de samlede klimautslippene med 40 pst. innen 2030, og Kristelig Folkeparti har sagt at de mener at to tredjedeler av dette skal tas i Norge.
Denne uken kunne vi også lese at Kristelig Folkeparti ønsker å endre på de konkurransevridende særskattene som oljenæringen nyter godt av, og vil bringe dette til regjeringsforhandlingene, og dette er det spørsmålet mitt dreier seg om. Finansministeren har på vegne av regjeringen innrømmet at skattesystemet ikke er nøytralt, men at det favoriserer oljenæringen. Hadde vi hatt et nøytralt skattesystem, hadde vi hatt inntekter til staten på over 10 mrd. kr mer enn i dag. Oljenæringen subsidieres altså i dag med 10 mrd. kr hvert år, og da har vi ennå ikke regnet med subsidiene gjennom leterefusjonsordningen, som legger til 10 mrd. kr til det. Mener olje- og energiministeren at statlige subsidier på over 10 mrd. kr hvert eneste år er nødvendig for en økonomisk og klimamessig ansvarlig aktivitet på sokkelen?