Spørsmål
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.
Norge begynte med bistand på 1960-tallet. Ifølge Norads tilskuddsportal har Norge i perioden 1960–2020 gitt hele 678 mrd. kr i bistand. Bare i 2020 ga vi 39,5 mrd. kr. Hovedtanken bak bistand er at land skal komme seg ut av fattigdom og bli i stand til å klare seg selv. Bortsett fra Sør-Korea er det så vidt jeg har kunnet registrere, ingen andre mottakerland som er blitt uavhengig av bistand. Det indikerer at bistanden har mislyktes i sitt hovedmål, men ettersom regjeringen fortsetter å gi milliarder i bistand, antar jeg at statsråden mener at bistanden brukes etter hensikten.
I 2018 presenterte det britiske konsulentselskapet Itad i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt en rapport som slaktet norsk bistandspolitikk. I rapporten ble det fremhevet at UD og Norad ikke engang gjør forsøk på å klargjøre hva mål- og resultatstyring betyr innenfor en helhetlig norsk bistand. Som det etter hvert har blitt rutine for i norsk forvaltning, ble rapporten mottatt med entusiasme, og statsrådene skulle straks sette i gang arbeidet med å forbedre rutinene. Den gangen gjaldt det utviklingsminister Astrup og utenriksminister Søreide. Rapporten ble lagt i en skuff, men jeg antar at dagens utviklingsminister er godt kjent med den, og at den nedslående lesningen har gitt ham initiativ til eller ønske om virkelig å gjøre en endring for å få ordentlig styring og ordentlige mål.
Hva har statsråden konkret gjort for å gjøre bistandspolitikken mer transparent? Hvilke konkrete krav og mål stilles til organisasjonene som mottar våre skattepenger, og hvordan dokumenteres dette?