Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.
Da Russland invaderte Ukraina for to uker siden og startet en krig, forsterket Putin på mange måter en eksisterende matkrise ved at det blir enda vanskeligere å produsere og distribuere mat. Også før krigen i Ukraina var det en betydelig utfordring å produsere nok mat, bl.a. på grunn av pandemien. Denne krisen forverres nå. Flere av innsatsfaktorene i produksjonen av kunstgjødsel finnes i Russland og kontrolleres av oligarker. Uten tilførsel av gjødsel faller avlingene med 50 pst. det første året etter.
Dessuten stammer mer enn halvparten av kornet som brukes av Verdens matvareprogram, fra Russland og Ukraina. Ukraina står for ca. 30 pst. av verdens hvete- og byggproduksjon, og nå i dag kom det akkurat en melding om at de forbyr eksport av dette ut året. Det betyr at muligheten til å produsere mat blir dramatisk redusert, og det vil bidra svært negativt.
Det er de mest sårbare som rammes hardest, og Verdens matvareprogram har kalt dette katastrofen på toppen av katastrofen. Regjeringa har i budsjettet for 2022 valgt å kutte støtten til Verdens matvareprogram først med 200 mill. kr og deretter med 120 mill. kr til i budsjettforliket med SV. Jeg vet at bevilgningen til Verdens matvareprogram hører inn under utenriksministerens ansvarsområde, men jeg mener likevel det er relevant fordi det handler om helheten i den responsen som nå gis, og jeg regner med at det diskuteres flittig i Utenriksdepartementet.
Verdens matvareprogram sier nå at 276 millioner mennesker i 81 land er i en akutt hungersnødsituasjon. Spørsmålet er: Hvordan kan regjeringa i det korte og umiddelbare perspektivet bidra til at denne matkrisen ikke forverres?