Spørsmål
Henrik Asheim (H): Det er dessverre et skille mellom dem som sliter med rus, og resten av befolkningen. De er de svakeste og sykeste pasientene våre. Rusavhengige lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen, og i tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i landet vårt. Når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt. Alle døgnets timer består av våkenetter, frykt, manipulasjon og konstant utrygghet.
Da vi kom i regjering i 2013, hadde vi en klar diagnose på utfordringene i rusomsorgen. Det var for mange hull i behandlingen og for lite valgfrihet for pasientene. I tillegg var ventetidene for behandling altfor lang, og for få ble rusfrie. Høyre halverte ventetidene for rusbehandling frem til koronapandemien traff samfunnet vårt. Et viktig ledd i arbeidet for kortere ventetider var innføringen av fritt behandlingsvalg – en historisk styrking av de rusavhengiges rett til å velge blant et større mangfold av behandlingssteder, men også et bidrag til å sikre etableringen av flere behandlingsplasser for denne pasientgruppen.
Regjeringen skal nå avvikle rettigheten fra 1. januar 2023. Det er ni uker til. Dette gjør regjeringen uten å ha en tydelig plan for hvordan pasientene skal sikres det samme helsetilbudet som det de får i dag. Det er lite spor av at det er foretatt anbudsrunder for å sikre pasientene det samme tilbudet etter at avviklingen har skjedd. Rusavhengige pasienter, pårørende og helsepersonell er nå bekymret for om regjeringen tvinger frem en avvikling av valgfrihetsreformen, som Solberg-regjeringen innførte, uten å ha oversikt over konsekvensene det faktisk får.
Mitt spørsmål er om regjeringen egentlig har utredet disse konsekvensene av forslaget, og kan statsministeren redegjøre for hvordan dette vil påvirke behandlingskapasiteten til disse sårbare pasientene?