Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om hvorvidt nedskaleringen av _den norske innsatsen til klimatiltak i fattige land_ er et godt bidrag fra Norge for å få til en klimaavtale i Paris
Datert: 04.11.2015
Besvart: 04.11.2015 av statsminister Erna Solberg

Ola Elvestuen (V): Om litt over tre uker starter klimaforhandlingene i Paris. Om litt over en måned er det forhåpentligvis en klimaavtale på plass.
En sentral del av disse forhandlingene vil være finansiering og klimatiltak i fattige land. Fra forhandlingene i København i 2009 ligger det en forpliktelse til å øke klimainnsatsen med 100 milliarder dollar fram mot 2020, internasjonalt samlet sett. Det ligger som en forutsetning at den økte støtten skal komme i tillegg til det rike land allerede gir og bidrar med av bistand.
I regjeringens budsjettforslag for 2016 og i tilleggsnummeret er det betydelig nedskalering av den norske innsatsen. Her reduseres støtten til bærekraftig utvikling, miljøinnsats, med 250 mill. kr. I den summen ligger klimatilpasning, vannressursforvaltning og også arbeidet mot internasjonal miljøkriminalitet. Det er en reduksjon i regnskogssatsing på 380 mill. kr og en reduksjon i støtte til fornybar energi i fattige land på til sammen 820 mill. kr – til sammen 1,4 mrd. kr.
I fjor, ved opptakten til klimaforhandlingene i Lima, ble de fire partiene på borgerlig side enige om å øke innsatsen til det grønne fondet med 200 mill. kr, som ble godt mottatt i forhandlingene og ga et positivt bidrag. Nå har regjeringen lagt opp til en sterk reduksjon. Da blir mitt spørsmål: Er denne nedskaleringen etter statsministerens mening et godt bidrag fra Norge for å få til en avtale i Paris?