Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om ikke vi egentlig nå burde ha _innført et lærerløft 2.0_, som handler om å løfte dannelsesperspektivet og kreativ kompetanse i utdannelsessystemet vårt
Datert: 22.03.2017
Besvart: 22.03.2017 av statsminister Erna Solberg

Trine Skei Grande (V): Ved forrige valg gikk vi til valg på å gjennomføre et lærerløft. Det lærerløftet har vi gjennomført. Det har blitt en suksess. Nesten alle de lærerne som har vært igjennom, syns at dette var kjempenyttig, og at de har blitt bedre lærere i andre enden. Men gjennom hele lærerløftet er det mye ferdigheter som har hatt fokus. Det er knekking av lesekoder og knekking av mattekoder.
Vi vet at vi nå lever i en tid med populismens framvekst i Europa – og i norsk politikk. Vi ser store endringer, som gjør at vi skal utdanne elever som skal være i stand til å gå ut i et næringsliv og et arbeidsliv der de sjøl skal være med på å endre sine egne arbeidsoppgaver. Vi ser at vi er i en tid der kanskje dannelse og dannelsesfag som historie, som samfunnsfag, som religionskunnskap blir viktigere og viktigere for å kunne være aktive borgere i et samfunn. Vi trenger faktisk å bygge hele mennesker, hele samfunnsborgere, som kan være med og ta del i utviklingen av samfunnet, være med og endre arbeidsplassen de sjøl skal inn i, være med og få til nytenkning og kreativitet og bruke ny teknologi. Det er ganske store krav. Vi burde egentlig ha bredt ut fokuset på lærerløftet ikke bare til ferdigheter, men også et dannelsesperspektiv og kreativ kompetanse.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: Burde vi ikke egentlig nå ha innført et lærerløft 2.0, som handler om å løfte dannelsesperspektivet og det kreative og hele mennesket i utdannelsessystemet vårt?