I Stortingets møte 18. mars 2014 ble det gjort slikt
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) skal § 2-7 første ledd nytt tredje punktum lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette
satser for beregningen av det som med rimelighet trengs til underhold av
skyldneren og skyldnerens husstand.
I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning
for privatpersoner (gjeldsordningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Gjeldsforhandling kan åpnes uhindret av annet ledd
dersom det er grunn til å anta at forhandlinger med fordringshaverne
ikke vil føre frem. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt
på skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter,
samt kreditorenes holdning. Det skal også legges vekt på kommunens
muligheter til å yte bistand i saken, jf. § 1-5. Dersom kommunen
har opplyst at den ikke kommer til å behandle saken, skal vilkåret
i annet ledd anses oppfylt med mindre det er klart at skyldneren
selv ikke har gjort det denne evner for å komme frem til en gjeldsordning
på egen hånd.
§ 1-4 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) en ikke ubetydelig del av gjelden stammer
fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre
enn tre år før søknad leveres. Dersom skyldneren klart
er i en rehabiliteringssituasjon, kan gjeldsforhandling likevel
åpnes,
§ 1-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Gjeldsforhandling for en skyldner som er bosatt utenfor
Norge, kan bare åpnes dersom
a) det er ubetenkelig med hensyn til
sakens opplysning,
b) skyldneren ikke, eller bare i ubetydelig grad,
har gjeld til utenlandske kreditorer, og
c) skyldneren ikke er eier av bolig eller andre
formuesgoder i utlandet av vesentlig verdi med mindre det er åpenbart
at saken likevel lar seg opplyse tilstrekkelig og at forholdet ikke
vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingene.
§ 1-6 skal lyde:
§ 1-6. Forholdet til lov 18. desember 2009 nr.
131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Gjeldsordning etter loven her er ikke til hinder for at
stønad kan gis etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for den alminnelige
namsmannen for den kommunen der skyldneren bor. For flere namsmannsdistrikter
i samme politidistrikt kan Kongen fastsette at søknader om gjeldsforhandling
skal fremsettes for en av namsmennene. Skyldnere som ikke er bosatt
i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, kan fremsette søknad for den namsmann Kongen
har utpekt.
§ 2-7 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Saken sendes til tingretten for den kommunen der skyldneren
bor.
§ 3-4 femte ledd skal lyde:
Eventuelle utleggstrekk opphører å gjelde. Dette gjelder
ikke trekk for bidragsforpliktelser som nevnt
i § 4-8 bokstav d, samt for krav som nevnt i § 4-8 bokstav h.
§ 3-4 nytt sjette ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om skyldneren
ikke er bosatt i Norge.
§ 3-5 bokstav d skal lyde:
§ 3-5 nytt annet ledd skal lyde:
Samtykke etter første ledd bokstav d skal bare
gis til refinansiering, boligformål eller til strengt nødvendige
varer og tjenester og bare dersom låneopptaket fremstår som forsvarlig
med hensyn til gjeldsordningen og skyldnerens økonomiske stilling.
Gjeld stiftet i gjeldsforhandlingsperioden etter bestemmelsen her omfattes
ikke av gjeldsordningen. Beslutning som tillater gjeldsstiftelse,
kan ikke påklages.
§ 4-3 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette satser for beregningen
av det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og
personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever
i ekteskapsliknende forhold med.
§ 4-8 første ledd bokstav a første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Krav sikret ved lovbestemt pant i boligen i henhold
til panteloven § 6-1 skal likevel gis full dekning.
§ 4-8 første ledd bokstav c skal lyde:
(c) Skatte- og avgiftskrav
Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet
omfattes ikke av gjeldsordningen. Dette gjelder også skatte- og
avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.
Har skyldneren hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden,
som har medført høyere dividende enn dersom forskuddet hadde vært
riktig, skal derved oppstått skattegjeld dekkes fullt ut ved at dividenden
til kreditorene settes ned tilsvarende inntil skattekravet med tillegg
av renter og omkostninger er betalt.
§ 4-8 første ledd bokstav h første ledd skal lyde:
Straffebøter som er fastsatt ved dom, skal dekkes fullt
ut, eller i henhold til et eventuelt benådningsvedtak. Straffebøter
som er fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling
fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.
§ 4-12 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Fordringshavere som har krav på annet enn bøter,
skal opplyses om at de anses for å ha godtatt forslaget dersom de
ikke motsetter seg det innen fristen.
§ 4-12 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fordringshavere som har krav på annet enn bøter og
som er varslet etter første ledd, anses for å ha godtatt forslaget
dersom de ikke innen fristen i første ledd har motsatt seg det.
§ 5-2 nytt femte ledd skal lyde:
Gjeld som er bortfalt eller som i henhold til
gjeldsordningen ikke skal betales i løpet av gjeldsordningsperioden,
kan heller ikke søkes inndrevet hos skyldnere som har bosted utenfor
riket. Beløp som er innkrevet i strid med første punktum, kan skyldneren
kreve tilbakebetalt.
§ 6-2 første ledd nytt tredje, fjerde og femte punktum skal
lyde:
Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved
skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal
beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen
har fått for liten dividende. Dersom feilinnbetalingen har ført
til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt
i gjeldsordningen, skal skyldneren beholde tilgodebeløpet. Regelen
i tredje og fjerde punktum gjelder uansett størrelsen av tilgodebeløpet.
§ 6-3 første punktum skal lyde:
Før retten prøver en begjæring etter §§ 6-1 eller
6-2, skal skyldneren og de berørte fordringshaverne gis anledning
til å uttale seg.
I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister
gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
Sak som Forbrukertvistutvalget har realitetsbehandlet kan innen
én måned etter forkynning av vedtaket ved stevning bringes
inn for tingrett.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser:
1. Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
ulik tid.
2. Endringene gjelder bare i saker hvor gjeldsforhandling
åpnes etter ikraftsettingstidspunktet, med følgende unntak og særregler:
a) Endringene i § 3-4 femte
ledd og § 3-5 bokstav (d) gjelder også i saker hvor gjeldsforhandling
er åpnet, men hvor gjeldsforhandlingsperioden ikke er utløpt på
ikraftsettingstidspunktet.
b) Endringene i § 4-8 første ledd bokstav (a) og (h), og
§ 4-8 annet ledd bokstav (c) gjelder også i saker hvor gjeldsforhandling
er åpnet på ikraftsettingstidspunktet, dersom forslag til frivillig
gjeldsordning ikke er utsendt, eller slikt forslag er blitt forkastet
og tvungen gjeldsordning ennå ikke er begjært.
c) Endringen i § 4-8 første ledd (c) og § 6-2 første ledd
tredje til femte punktum og § 6-3 gjelder også i saker hvor gjeldsordning
er kommet i stand, men ikke avsluttet på ikraftsettingstidspunktet.
3. Kongen kan fastsette nærmere overgangsbestemmelser.
Olemic Thommessen |
president |