År 2006 den 11. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser (pakkereiseloven)
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti
(pakkereiseloven)
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1. Anvendelsesområde
Loven gjelder for tilbud om pakkereiser og for avtaler
om kjøp av pakkereiser som inngås mellom en kunde
og en arrangør eller formidler av en pakkereise. Kapittel
10 og 11 og § 3-1 gjelder også for andre reiser som
nevnt i § 11-1 første ledd annet punktum og tredje ledd.
Kongen bestemmer i hvilken grad loven skal gjelde for Svalbard
og Jan Mayen, og kan herunder gi særlige regler av hensyn
til de stedlige forhold.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Pakkereise
Med en pakkereise menes et tilrettelagt arrangement,
som varer i mer enn 24 timer eller omfatter overnatting, som selges
eller markedsføres til en samlet pris, og som inneholder
minst to av følgende elementer:
1) transport,
2) innkvartering som ikke utelukkende er å anse som
ledd i en transporttjeneste, eller
3) andre turisttjenester som utgjør en vesentlig
del av arrangementet, men som ikke er direkte knyttet til transport
eller innkvartering.
Et arrangement som går inn under første
ledd regnes som pakkereise selv om de enkelte elementer blir fakturert
hver for seg.
Et arrangement går inn under første
ledd når arrangøren legger opp til at kunden velger
ut enkeltelementene selv, men hvor elementene fremtrer
som tilpasset til å kombineres.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Vilkår for annonsering
og markedsføring
Annonsering eller annen form for markedsføring av
pakkereiser eller andre reiser som nevnt i § 11-1 første
ledd annet punktum og tredje ledd kan bare foretas når
nødvendig garanti er stilt og årsgebyr
er betalt i henhold til § 11-1.
I kataloger, brosjyrer og annet informasjonsmateriell som
arrangøren har utarbeidet, skal det fremgå at garanti
er stilt. Dersom en pakkereise markedsføres under et annet
navn enn navnet til den som har stilt garanti etter § 11-1,
skal navnet på den som har stilt garanti oppgis.
Kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Tvisteløsning
§ 10-1. Adgang til
nemndbehandling
Dersom det på grunnlag av avtale mellom reiselivsbransjens
organisasjoner og organisasjoner som organiserer eller representerer
pakkereisekunder, er etablert en nemnd for behandling av tvister,
kan hver av partene kreve nemndbehandling av en tvist hvor nemnda
er kompetent. Vedtektene for nemnda skal godkjennes av departementet.
§ 10-2. Opplysning
om retten til å kreve nemndbehandling
Dersom det oppstår en tvist mellom en kunde og arrangør
eller formidler skal kunden opplyses om retten til å kreve
behandling i nemnda.
§ 10-3. Forholdet til
de alminnelige domstoler
Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan ikke
arrangør eller formidler bringe den inn for de alminnelige
domstoler. En tvist anses for å være til behandling
fra det tidspunkt begjæring om klagebehandling er kommet
inn til nemnda. En sak som nemnda har realitetsbehandlet
kan bringes direkte inn for tingretten.
§ 10-4. Plikt til nemnddeltakelse
Den som stiller garanti til Reisegarantifondet
etter § 11-1 skal delta i nemnda for å sikre forbrukers
mulighet til å klage på tjenestene som faller
inn under denne lov.
Den som stiller garanti til Reisegarantifondet
etter § 11-1 skal også betale et gebyr som bidrag
til nemndas drift. Gebyret innkreves av Reisegarantifondet.
§ 10-5. Forholdet til
voldgiftsklausuler
Avtale om at en tvist som omfattes av denne lov skal
avgjøres ved voldgift, er bare bindende dersom avtalen
om voldgift er inngått etter at tvisten oppstod.
§ 10-6. Forskrifter
Departementet kan ved forskrift fastsette regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i kapittel
10.
Gebyr som nevnt i § 10-4 annet ledd fastsettes
av departementet ved forskrift. Departementet kan ved forskrift
bestemme om og i hvilken utstrekning partene skal pålegges å betale
for behandlingen i nemnda, samt i hvilken utstrekning en tapende
part kan pålegges å erstatte motpartens omkostninger
i anledning saken.
Departementet kan ved forskrift også fastsette regler
om konsekvensene av at nemndas virksomhet opphører, blant
annet om hvem som kan gi oppreisning for oversittelse av frister
og behandle begjæringer om gjenopptakelse.
§ 11-1 skal lyde:
§ 11-1. Garantiplikt og reisegaranti
Arrangør av pakkereiser plikter å stille
reisegaranti. Arrangøren plikter også å stille
slik garanti for transport som skjer sammen med en pakkereise, forutsatt
at den hovedsakelig er til personlig bruk for kunden.
Reisegaranti skal også stilles av formidler av
pakkereise for utenlandsk arrangør hvis det ikke godtgjøres
at arrangøren selv har stilt slik garanti.
Det skal videre stilles reisegaranti for reiser
som består av separate transport- og innkvarteringstjenester
som sammen har vesentlige likheter med en pakkereise, forutsatt
at reisen hovedsakelig er til personlig bruk for kunden.
Med reisegaranti menes individuell garantistillelse
i form av erklæring fra bank eller forsikringsselskap stilt
overfor Reisegarantifondet. Reisegarantifondet kan godta
at det stilles annen betryggende sikkerhet. Garantisten skal forplikte
seg til etter påkrav å utbetale til fondet et
beløp stort nok til å dekke omsetningen til enhver
tid. Det skal videre innbetales et årsgebyr til
Reisegarantifondet, som i hovedsak skal dekke fondets utgifter til
administrasjon av reisegarantiordningen.
Garanti stilt etter reglene i annet land som er part i
EØS-avtalen, trer i stedet for reisegaranti etter forrige
ledd for pakkereiser som selges direkte fra forretningssted i et
slikt land eller gjennom selvstendig formidler her i landet.
Arrangøren skal på forespørsel
fra Reisegarantifondet godtgjøre at betryggende garanti
er stilt.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3. Reisegarantiens dekningsområde
Reisegarantien tjener som sikkerhet for tilbakebetaling
av kundens vederlag hvis en reise blir avlyst
og det blir åpnet konkurs eller akkord hos arrangøren,
eller kunden godtgjør at kravet forgjeves er gjort gjeldende
mot arrangøren. Likeledes tjener reisegarantien som sikkerhet
for tilbakebetaling av kundens vederlag dersom
arrangøren nekter å oppfylle avtalen på grunn av
rettsstridig atferd fra en som har opptrådt på hans eller hennes
vegne.
Ved reiseavbrudd tjener garantien som sikkerhet for tilbakebetaling
av den del av vederlaget som svarer til ytelser som ikke er oppfylt
overfor kunden. Den tjener videre som sikkerhet for utgifter til
opphold og andre nødvendige utgifter før hjemreise
kan skje. Dersom transport er en del av reisen,
omfattes også utgifter som er nødvendige for å bringe
kunden til avreisestedet eller til et annet sted som måtte
være avtalt mellom partene.
Reisegarantifondet dekker bare krav overfor arrangører
som har stilt den pliktige garanti.
§ 11-6 skal lyde:
§ 11-6. Forskrifter
Departementet gir nærmere bestemmelser om fondet
og fondets vedtekter, herunder bestemmelser om garantiens størrelse
og det beløp som skal betales i årsgebyr.
Departementet kan også gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av reisegarantiordningen.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |