År 2007 den 20. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
gjøres følgende endringer:
Ny overskrift i kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII. Landingsplasser, bakketjeneste og flysikringstjenester
§ 7-26 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om beregningen av
avgifter for benyttelse av landingsplasser som er til allmenn bruk
og avgifter for å stille andre luftfartsanlegg
eller tjenester til rådighet for luftfartøy uavhengig
av faktisk bruk, samt i forskrift pålegge betaling av slike
avgifter. Departementet kan også gi forskrifter om at foretak
som beregner og mottar avgifter etter forskrifter som nevnt i første
punktum, skal gi brukerne, luftfartsmyndigheten og departementet
tilgang til opplysninger om de kostnadene som ligger til grunn for
fastsettelsen av avgiftene.
Departementet kan gi forskrifter om at luftfartsmyndigheten
skal føre tilsyn med beregningen av kostnader som danner
grunnlag for avgifter som nevnt i første ledd, og om at
luftfartsmyndigheten skal kunne fastsette avgifter på grunnlag
av nærmere bestemte objektive kriterier. I forskrift kan
departementet også bestemme at luftfartsmyndigheten kan
utpeke et annet organ til å opptre på sine vegne,
og vilkårene som må være til stede for
slik utpeking.
Foretak som mottar avgifter etter forskrifter
som nevnt i første ledd, skal legge til rette for inspeksjoner og
besiktigelser, herunder kontroller på stedet, som foretas
av luftfartsmyndigheten eller et annet organ som opptrer på luftfartsmyndighetens
vegne. Første punktum gjelder tilsvarende for foretak som
har bistått den som yter tjenester som nevnt i første
ledd, med regnskapsføring eller kostnadsberegninger, og som
sitter på opplysninger det er nødvendig å ha
tilgang til for å kunne utføre inspeksjoner og
besiktigelser som nevnt. Luftfartsmyndigheten eller annet organ som
opptrer på dennes vegne, skal uten hinder av taushetsplikt
ha rett til å:
1. granske regnskaper, eiendomsfortegnelser,
lagerlister og annet materiale som kan ha betydning ved fastsettelsen
av de aktuelle avgiftene,
2. ta kopier av eller lage utdrag fra slike dokumenter,
3. be om muntlig forklaring på stedet,
4. kreve adgang til relevant eiendom, områder
eller transportmidler, eller
5. kreve opphør av overtredelse av forskrift
gitt i medhold av første eller annet ledd.
Luftfartsmyndigheten skal kunne pålegge
en tjenesteyter å betale tvangsmulkt til staten dersom
krav fremmet i medhold av tredje ledd nr. 1, 3 eller 4, eller pålegg
fattet i medhold av nr. 5, ikke etterkommes. Luftfartsmyndigheten
bestemmer når tvangsmulkt som nevnt i første punktum
skal begynne å løpe. Luftfartsmyndigheten kan
frafalle krav om påløpt tvangsmulkt helt eller
delvis.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere
regler om ileggelse av tvangsmulkt, og måten
tilsynet etter annet og tredje ledd ellers skal utøves
på.
Om nødvendig kan luftfartsmyndigheten
kreve bistand fra politiet til å gjennomføre tiltak
som nevnt i tredje ledd.
Ny § 10-42 skal lyde:
§ 10-42. Gjennomføring av EØS-regler
om
passasjerrettigheter
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring
av regler om passasjerrettigheter som er tatt inn i EØS-avtalen.
I forskriftene kan det bestemmes at luftfartsmyndigheten skal føre
tilsyn med at reglene følges.
Når det er rimelig grunn til mistanke
om overtredelse av regler som nevnt i første ledd kan luftfartsmyndigheten,
uten hinder av taushetsplikt, kreve av tjenesteyteren:
1. å få adgang til alle
relevante dokumenter, i enhver form, vedrørende overtredelsen,
2. å ta kopi av, eller lage utdrag fra,
dokumenter som nevnt i nr. 1,
3. å gjennomføre nødvendige
kontroller på stedet,
4. at vedkommende oppfyller sine forpliktelser
etter reglene som nevnt i første ledd og stanser overtredelsen,
eller
5. at vedkommende bekrefter sin forpliktelse til å stanse
overtredelsen, og eventuelt offentliggjør denne forpliktelsen.
Luftfartsmyndigheten kan gi pålegg om
at overtredelse som nevnt i første punktum skal opphøre.
Luftfartsmyndigheten kan pålegge tjenesteyteren å betale
tvangsmulkt til staten dersom krav fremmet i medhold av annet ledd
nr. 1, 2, 3 eller 5, eller annet ledd siste punktum, ikke etterkommes.
Luftfartsmyndigheten bestemmer når tvangsmulkten skal begynne å løpe.
Luftfartsmyndigheten kan frafalle krav om påløpt
tvangsmulkt helt eller delvis.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere
regler om ileggelse av tvangsmulkt, og måten
tilsynet etter annet ledd ellers skal utøves på.
Om nødvendig kan luftfartsmyndigheten
kreve bistand fra politiet til å gjennomføre tiltak
som nevnt i annet ledd.
Ny § 10-43 skal lyde:
§ 10-43. Overtredelsesgebyr
Luftfartsmyndigheten kan pålegge et foretak
overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som handler på vegne
av foretaket
1. overtrer forskrift gitt i medhold av § 10-42
første ledd, dersom det er bestemt i vedkommende forskrift
at overtredelse skal kunne sanksjoneres etter bestemmelsen her,
2. lar være å etterkomme luftfartsmyndighetens krav
i medhold av § 10-42 annet ledd nr. 1, 2, 3 eller 5, eller
pålegg gitt i medhold av § 10-42 annet ledd siste
punktum, eller
3. lar være å etterkomme pålegg
om å gi opplysninger i medhold av § 13-4, eller
som gir gale opplysninger som svar på slikt pålegg,
når dette skjer under tilsyn med regler som er gitt i medhold
av § 10-42.
Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skal
det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet og
varighet, utvist skyld og foretakets omsetning. Luftfartstilsynet
kan i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to
måneder etter at vedtaket fattes. Vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket går til
søksmål mot staten for å prøve
vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle
sider av saken.
Adgangen til å pålegge gebyr
foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes når luftfartsmyndigheten
meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven
eller pålegg gitt i medhold av loven.
Kongen kan gi forskrift om utmåling av
overtredelsesgebyr.
Nytt underkapittel G i kapittel X skal lyde:
G. Klageordning
§ 10-44. Klageorgan for flypassasjerer
Departementet kan gi forskrift om etablering av
et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og
flyselskaper, og bestemme at flyselskaper som flyr i, til eller
fra Norge skal være underlagt ordningen. Departementet
kan også gi forskrift om at andre tjenesteytere som i anledning
av befordring har forpliktelser overfor passasjerene, skal være
underlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke
være rettslig bindende.
Departementet kan fastsette forskrift om klageorganets
oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering,
saksbehandling, finansiering, og forholdet til voldgiftsklausuler.
I forskriften skal departementet kunne gi regler om
1. avgjørelse av habilitet som
avviker fra reglene om saksbehandling i forvaltningsloven § 8
annet og tredje ledd,
2. at personer som utfører arbeid for
klageorganet skal bevare taushet om navnet og identiteten til de
som klager,
3. at det kan gjøres unntak fra forvaltningsloven §§ 11,
11a, og 11d,
4. at klageordningen helt eller delvis skal finansieres
gjennom gebyrer fra flyselskapene, eventuelle andre tjenesteytere
som er underlagt ordningen, og klagerne,
5. at et foretak som har fått en avgjørelse
i klageorganet mot seg, innen en bestemt frist skal gi klageorganet
en skriftlig redegjørelse for hvorfor den ikke etterlever
avgjørelsen, og
6. at redegjørelser som nevnt i nr. 5,
og lister over navn på de foretakene som ikke har etterlevd
avgjørelsene, skal offentliggjøres på egnet
måte.
§ 10-45. Plikt til å opplyse om
klagerett
Dersom det oppstår tvist mellom en passasjer
og en tjenesteyter som er underlagt klageorganets myndighetsområde
etter § 10-44, skal passasjeren skriftlig opplyses om retten
til å klage i medhold av § 10-46. Departementet
kan fastsette forskrift om at passasjerene ved bestilling, eller
i forbindelse med befordringen, skal opplyses om retten til å klage
etter § 10-46. Departementet kan fastsette forskrift
om hvilket innhold opplysningsplikten etter første og annet
punktum skal ha, om måten opplysningene skal gis på,
og hvem som har plikt til å gi opplysningene.
§ 10-46. Passasjerenes rett til å klage
Alle passasjerer som omfattes av klageorganets myndighetsområde
etter § 10-44 skal ha rett til å klage til klageorganet
dersom de har saklig interesse i å be om en vurdering av
saken. Departementet kan fastsette forskrift om hvem som har klagerett.
§ 10-47. Forholdet til de alminnelige domstolene
Så lenge en tvist er til behandling i klageorganet, kan
ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstolene. En tvist
anses for å være til behandling fra det tidspunkt
begjæringen om klagebehandling er kommet inn til klageorganet.
En sak som klageorganet har realitetsbehandlet, kan bringes direkte
inn for tingretten.
Ny § 13-4 skal lyde:
§ 13-4. Opplysningsplikt
(1) Departementet, luftfartsmyndigheten, eller
andre som utfører oppgaver på deres vegne, kan
pålegge følgende personer å gi opplysninger
som er nødvendige å ha ved utføringen
av deres oppgaver etter denne loven, eller etter forskrifter og
enkeltvedtak gitt i medhold av loven:
1. eieren eller brukeren av luftfartøy,
2. innehaveren av, eller personer som utfører
tjeneste eller arbeid for
a. foretak som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet
som nevnt i kapittel VIII,
b. foretak som eier eller driver godkjent landingsplass
eller annet luftfartsanlegg,
c. foretak som leverer andre tjenester på lufthavner enn
de som er nevnt i bokstav b, eller andre foretak som bruker lufthavner,
d. foretak som er godkjent etter § 4-10,
e. andre foretak som driver med godkjenning etter denne
lov eller forskrift gitt med hjemmel i den, og
(2) Departementet og luftfartsmyndigheten kan pålegge
person som nevnt i første ledd, eller foretak en slik person
utfører tjeneste eller arbeid for, å betale tvangsmulkt
til staten dersom pålegg etter første ledd ikke
etterkommes.
Ny § 13-4a skal lyde:
§ 13-4a Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid
for et organ som er tildelt myndighetsoppgaver i eller i medhold
av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det
som de får kjennskap til under utførelse av sitt
arbeid. Opplysninger som er taushetsbelagte etter første
punktum, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter
og organisasjoner når dette følger av internasjonale
avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene
er av vesentlig betydning for slik myndighet eller organisasjon,
og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang
som det organet som gir opplysningene fra seg. Bestemmelsen her gjelder
ikke opplysninger som mottas i henhold til reglene i kapittel
XII.
Loven trer i kraft straks.
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |