Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006

Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Vedtak 35

A. Rammeområde 19

Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

 

Kap.

Post

Formål:

 

Kroner

 

Kroner

Utgifter

571

 

Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

 

 

 

 

 

21

Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

 

7 119 000

 

 

 

60

Innbyggertilskudd 

 

30 955 000 000

 

 

 

62

Nord-Norge-tilskudd 

 

1 178 333 000

 

 

 

63

Regionaltilskudd 

 

780 846 000

 

 

 

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 

 

 2 734 000 000

 

 

 

69

Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 

 

5 041 336 000

 

 

572

 

Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)

 

 

 

 

 

60

Innbyggertilskudd 

 

11 138 494 000

 

 

 

62

Nord-Norge-tilskudd 

 

444 907 000

 

 

 

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 

 

1 139 000 000

 

 

 

65

Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd 

 

453 276 000

 

 

 

 

Totale utgifter

 

 

 

53 872 311 000

 

II

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionalde­partementet i 2006 i samråd med Arbeids- og inklude­ringsdepartementet i forbindelse med forsøk med opp­gavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdis­ponere mellom bevilgningen under kap. 571 Ramme­tilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:

1.   kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd.

2.   kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.

3.   kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

 

Vedtak 36

B. Rammeområde 20

Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

 

Kap.

Post

Formål:

 

Kroner

 

Kroner

Utgifter

2309

 

Tilfeldige utgifter

 

 

 

 

 

  1

Driftsutgifter 

 

5 969 672 000

 

 

 

 

Totale utgifter

 

 

 

5 969 672 000

Inntekter

5309

 

Tilfeldige inntekter

 

 

 

 

 

29

Ymse 

 

587 727 000

 

 

 

 

Totale inntekter

 

 

 

587 727 000

 

II

Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap.
5309 post 29)

§ 1

For 2006 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

 

Vedtak 37

C. Rammeområde 23

Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

 

Kap.

Post

Formål:

 

Kroner

 

Kroner

Inntekter

5501

 

Skatter på formue og inntekt

 

 

 

 

 

70

Toppskatt mv. 

 

15 985 000 000

 

 

 

72

Fellesskatt 

 

117 682 000 000

 

 

5506

 

Avgift av arv og gaver

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

1 771  000 000

 

 

5507

 

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

 

 

 

 

 

71

Ordinær skatt på formue og inntekt 

 

71 500 000 000

 

 

 

72

Særskatt på oljeinntekter 

 

120 500 000 000

 

 

 

74

Arealavgift mv. 

 

500  000 000

 

 

5508

 

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

3 600  000 000

 

 

5511

 

Tollinntekter

 

 

 

 

 

70

Toll 

 

1 716  000 000

 

 

 

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter 

 

68 000  000

 

 

5521

 

Merverdiavgift

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

157 500 000 000

 

 

5526

 

Avgift på alkohol

 

 

 

 

 

70

Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer 

 

9 653  000 000

 

 

5527

 

Vinmonopolavgiften m.m.

 

 

 

 

 

72

Gebyr på statlige skjenkebevillinger 

 

300  000

 

 

 

73

Vinmonopolavgiften 

 

28 200 000

 

 

5531

 

Avgift på tobakkvarer

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

7 151  000 000

 

 

5536

 

Avgift på motorvogner m.m.

 

 

 

 

 

71

Engangsavgift på motorvogner m.m. 

 

17 259 000 000

 

 

 

72

Årsavgift 

 

7 758  000 000

 

 

 

73

Vektårsavgift 

 

353  000 000

 

 

 

75

Omregistreringsavgift 

 

2 045  000 000

 

 

 

76

Avgift på bensin 

 

9 088  000 000

 

 

 

77

Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) 

 

 5 344 000 000

 

 

5537

 

Avgifter på båter mv.

 

 

 

 

 

71

Avgift på båtmotorer 

 

310  000 000

 

 

5541

 

Avgift på elektrisk kraft

 

 

 

 

 

70

Forbruksavgift 

 

6 327  000 000

 

 

5542

 

Avgift på mineralolje mv.

 

 

 

 

 

70

Avgift på mineralolje 

 

602  000 000

 

 

 

71

Avgift på smøreolje 

 

93  000 000

 

 

5543

 

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

 

 

 

 

 

70

CO2-avgift 

 

4 269  000 000

 

 

 

71

Svovelavgift 

 

97  000 000

 

 

5545

 

Miljøavgifter i landbruket

 

 

 

 

 

71

Miljøavgift, plantevernmidler 

 

75  000 000

 

 

5546

 

Avgift på sluttbehandling av avfall

 

 

 

 

 

70

Avgift på sluttbehandling av avfall 

 

467  000 000

 

 

5547

 

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

 

 

 

 

 

70

Trikloreten (TRI) 

 

2 000  000

 

 

 

71

Tetrakloreten (PER) 

 

2 000  000

 

 

5548

 

Miljøavgift på klimagasser

 

 

 

 

 

70

Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) 

 

147  000 000

 

 

5555

 

Sjokolade- og sukkervareavgift

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

1 113  000 000

 

 

5556

 

Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

 

 

 

 

 

70

Avgift  

 

985  000 000

 

 

5557

 

Avgift på sukker

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

222  000 000

 

 

5559

 

Avgift på drikkevareemballasje

 

 

 

 

 

70

Grunnavgift på engangsemballasje 

 

532  000 000

 

 

 

71

Miljøavgift på kartong 

 

279  000 000

 

 

 

72

Miljøavgift på plast 

 

74  000 000

 

 

 

73

Miljøavgift på metall 

 

70  000 000

 

 

 

74

Miljøavgift på glass 

 

44  000 000

 

 

5565

 

Dokumentavgift

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

4 517  000 000

 

 

5571

 

Totalisatoravgift

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

96  000 000

 

 

5577

 

Legemiddelomsetningsavgift (jf. kap. 751)

 

 

 

 

 

70

Avgift 

 

150 313 000

 

 

5578

 

Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)

 

 

 

 

 

70

Registreringsavgift 

 

74 784 000

 

 

 

71

Kontrollavgift 

 

54 754 000

 

 

 

72

Refusjonsavgift 

 

2 134  000

 

 

5583

 

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

 

 

 

 

 

70

Inntekter fra telesektoren 

 

142 500 000

 

 

5700

 

Folketrygdens inntekter

 

 

 

 

 

71

Trygdeavgift 

 

69 584 000 000

 

 

 

72

Arbeidsgiveravgift 

 

97 917 000 000

 

 

 

 

Totale inntekter

 

 

 

737 749 985 000

 

II

Endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­komster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

III

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 (Kap. 5501)

         Kapittel 1 - Generelt

                     § 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og ende­lig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlan­det på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

                     § 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2006. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skat­tebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleums­forekomster mv., og skattyteren ikke skal svare termin­skatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

         Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommu­nene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte for­mue som overstiger 200 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 340 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 680 000 kroner, og 0,4 pst. av det oversky­tende beløp.

                     § 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formues­skatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formues­skatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kro­ner er skattefri.

                     § 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skattelo­ven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formues­skatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er ved­tatt av kommunen.

         Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommu­nene, det felleskommunale skattefondet og
fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmes­sig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

    For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,3 pst.

    For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,8 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntek­ten, fastsatt etter reglene i skatteloven.





§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­hold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.


§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestem­melsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsva­rende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­lesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strek­punkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjel­der tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunn­fondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjons­avtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

                     § 3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommu­nene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for person­lige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,9 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,3 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkes­tinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmel­sene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten uteluk­kende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selska­per, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjel­der for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­komster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skatt­legging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2006 skrives ut og beta­les i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all­mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fra­trukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatte­loven § 8-16, etter følgende satser:

1.   0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

2.   18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

3.   12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

4.   6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inn­tekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kom­munen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av under­sjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedta­ket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattleg­ges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innret­ning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der sel­skapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

         Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skatte­grunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1.  Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 61 100 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 51 100 kroner.

§ 7-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradrags­grensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterli­gere barn.


§ 7-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.

§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 før­ste ledd skal være 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skat­teloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjen­nomføring og utfylling av bestemmelsene i dette ved­tak, herunder regler om avrunding av inntekts- og for­muesposter, samt fradragsposter.

                     § 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

IV

         Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006

For året 2006 svares folketrygdavgifter etter føl­gende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)   For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

b)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommu­nene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

c)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 11,7 pst. Denne sonen omfatter:

    Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

    Nordland fylke,

    kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

    kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

    kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

      Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 5,1 pst.

d)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 12,1 pst. Denne sonen omfatter:

    kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

    kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

    kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

    kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

    kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. over­stiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 6,4 pst.



e)    Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

    kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mos­vik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

    kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør- Trøndelag fylke,

    kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Nord­dal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Mid­sund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke,

    Sogn og Fjordane fylke,

    kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jon­dal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Gran­vin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

    kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

    kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

    kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Ive­land, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

    kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Sel­jord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

    kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

    kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

    kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 10,6 pst.

f)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. For andre arbeidstakere skal avgiften beregnes etter satsene som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

g)   Denne bokstav gjelder foretak som

1.   produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

2.   utvinner råolje eller naturgass,

3.   yter en eller flere av følgende tjenester tilknyt­tet utvinning av olje eller gass:

    prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

    servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

    bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting til­knyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

4.   bryter metallholdig malm, med unntak av jern­malm og jernmalm med innhold av mangan,

5.   utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

6.   bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

    fartøy på minst 100 BRT for transport av pas­sasjerer eller gods,

    fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

    slepebåt på minst 365 kW,

    fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

    flytende og flyttbart uferdig skrog av oven­nevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

7.   nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 før­ste ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har eta­blert datterforetak som driver tilsvarende virk­somhet, i andre stater innen EØS-området,

8.   produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

9.   produserer telekommunikasjonstjenester.

Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av

    en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

    en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skat­tepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

      overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsene likevel i:

      sone V: 0 pst.

      sone IV: 5,1 pst.

      sone III: 6,4 pst.

      sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

    og reparasjonene gjøres på verft hjemmehø­rende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

    reparasjonene gjøres på fartøy som uteluk­kende drives på norsk sjøterritorium.

Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter boksta­vene b til f.

h)   Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2005 hadde mer enn 50 årsverk, skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 11,7 pst.

sone III: 12,1 pst.

sone II: 14,1 pst.

i)    Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foreta­ket overstige 270 000 kroner i 2006, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/ 2002.

j)   Denne bokstav gjelder foretak innenfor nærings­grupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

01.2 Husdyrhold

01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unn­tatt veterinærtjenester og beplantning og vedlike­hold av hager og parkanlegg

01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.01 Skogbruk

02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

05.01 Fiske og fangst

05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsa­ker

15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsespro­dukter

15.7 Produksjon av fôr

51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalen artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter føl­gende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktivite­ter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

k)   Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeids­giveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

l)    Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved bereg­ning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helse­foretaksloven, uansett hvilken kommune arbeids­takeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skat­tepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

m)  Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeids­giver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 7,7 pst.

sone III: 8,1 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av

    en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er sat­sen likevel:

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil dif­feransen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiverav­gift som ville følge av

    en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

    en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er sat­sen likevel:

sone V: 0 pst.

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bok­stav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiverav­gift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0

sone IV: 7,7 pst.

sone III: 8,1 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

sone I: 10,1 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

§ 2. Trygdeavgift

a)   Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjons­ordning i arbeidsforhold, utbetalinger under indivi­duell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bok­stav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

b)   Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

c)   Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

d)   Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skattelo­ven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)   I kommuner: 0 pst.

b)   I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grup­per av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

V

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a)   for gass 79 øre pr. standardkubikkmeter,

b)   for olje eller kondensat 79 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.

VI

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2006 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.   Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inn­tekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.   Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.   Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.   Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfan­gere.

5.   Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggs­trygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,0 pst. for 2006.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen fore­går utenom salgslag og ved omsetning av sel og pro­dukter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale pro­duktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VII

Forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006
(kap. 5506 post 70)

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2006 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.






§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­barn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

 

Av de første 250 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

8 pst.

Av overskytende beløp

20 pst.

 

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

 

Av de første 250 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

10 pst.

Av overskytende beløp

30 pst.

 

VIII

Merverdiavgift for budsjetterminen 2006
(kap. 5521 post 70)

§ 1

1.   Fra 1. januar 2006 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.   Fra 1. januar 2006 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2006 skal det betales 13 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­avgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

a)   legemidler,

b)   vann fra vannverk,

c)   tobakkvarer,

d)   alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

1.   Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer­verdiavgift for:

a)   kringkastingsselskap under utøvelse av allmenn­kringkasting som er finansiert av kringkastingsav­gift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

b)   tjenester som gjelder persontransport,

c)   formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,

d)   transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

e)   tjenester i form av rett til å overvære kinoforestil­linger.

2.   Fra 1. september 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

a)   kringkastingsselskap under utøvelse av allmenn­kringkasting som er finansiert av kringkastingsav­gift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

b)   tjenester som gjelder persontransport,

c)   romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksom­het, utleie av fast eiendom til camping samt yrkes­messig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

d)   transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

e)   tjenester i form av rett til å overvære kinoforestil­linger,

f)   formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

IX

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2006

         Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, bren­nevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A)  Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,64 pr. volumprosent og liter.

B)  Annen alkoholholdig drikk:

1.   med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volum­prosent alkohol: kr 3,67 pr. volumprosent og liter.

2.   med alkoholstyrke:

a)   til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

b)   over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,

c)   over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,

d)   over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 16,46 pr. liter.

C)  Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstav A og B. Departe­mentet kan gi forskrifter om avgrensing av avgifts­plikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplik­tige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med­hold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­banken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   fra tilvirkers eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

d)   leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved varepro­duksjon,

g)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred,

h)   fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)   Sigarer: kr 1,84 pr. gram av pakningens netto­vekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den net­tovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)   Sigaretter: kr 1,84 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregnin­gen av lengden.

c)   Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt.

d)   Skråtobakk: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.

e)   Snus: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.

f)   Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0281 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   Selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet.

b)   Selges eller innføres til Den nordiske investerings­banken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

c)   Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur.

d)   Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

e)   Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk.

f)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv.
(kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

1.   ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

2.   når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsned­settelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

3.   når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registre­ring,

4.   når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registre­ring.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og sat­ser:

 

        

Avgiftsgruppe a:

1.   Personbiler,

2.   varebiler klasse 1 og

3.   busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

 

kr35,36

pr. kg av de første 1150 kg av egenvekten,

kr70,72

pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,

kr141,43

pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr164,49

pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr10,44

pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

kr27,33

pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr64,29

pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr80,31

pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr136,57

pr. kW av de første 65 kW av motor- effekten,

kr498,11

pr. kW av de neste 25 kW av motor- effekten,

kr996,52

pr. kW av de neste 40 kW av motor- effekten,

kr1686,36

pr. kW av resten (motoreffektavgift).

 

Avgiftsgruppe b:

1.   Varebiler klasse 2 og

2.   lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

 

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

 

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

 

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 389 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

 

kr0

pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,

kr32,25

pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

kr70,72

pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr0

pr. kW av de første 11 kW av motor- effekten,

kr417,84

pr. kW av resten (motoreffektavgift).

 

 

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

 

kr13,24

pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,

kr26,47

pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr52,92

pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr2,77

pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,

kr5,51

pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,

kr11,02

pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr35,29

pr. kW av de første 20 kW av motor- effekten,

kr70,55

pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,

kr141,12

pr. kW av resten (motoreffektavgift).

 

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinneha­ver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshem­mede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 091 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvo­lum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegod­kjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

1.   Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

2.   Motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteri­pakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.


§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgifts­gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgifts­gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virk­ning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

1.   Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

2.   Motorvogner registrert på Den nordiske investe­ringsbanken og som er nødvendig for bankens offi­sielle virksomhet.

3.   Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

4.   Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

5.   Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøre­tøy og i rally, samt motorsykler til bruk uteluk­kende i trial- og endurukonkurransekjøring.

6.   Ambulanser.

7.   Begravelseskjøretøy.

8.   Beltemotorsykler som ved første gangs registre­ring her i landet blir registrert på humanitær insti­tusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetje­neste.

9.   Motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller.

10. Busser som ved første gangs registrering her i lan­det blir registrert på:

a)   innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myn­dighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

b)   institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.

11. Motorvogner som innføres som arvegods.

12. Beltevogner til Forsvaret.

13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

1.   innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funk­sjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

2.   innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik end­ring.

        

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, års­avgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

1.   kr 2 865 av:

a)   personbiler,

b)   varebiler,

c)   campingbiler,

d)   busser,

e)   kombinerte biler,

f)   lastebiler,

g)   trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

h)   årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

2.   kr 955 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

3.   kr 1 615 av motorsykler; trehjuls, lette, mellom­tunge og tunge.

4.   kr 365 av:

a)   motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestran­sport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

b)   motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestran­sport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

c)   motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravel­seskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

d)   kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

e)   motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

f)   motorredskap,

g)   beltekjøretøy,




h)   trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,

i)    mopeder,

j)   traktorer,

k)   motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)   Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

b)   Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for ban­kens offisielle virksomhet.

c)   Motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

d)   Kjøretøy registrert til bruk på Svalbard.

e)   Campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som doku­menteres levert senest innen avgiftens forfall til god­kjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphug­geri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

1.   dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hug­ging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

2.   registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 og 6, for­høyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi for­skrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsav­gift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsre­gistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende sat­ser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

 

Avgiftsgruppe

Luft- fjæring

Annet fjærings system

2 eller flere aksler

7 500 - 11 999 kg

364

364

2 aksler

12 000 - 12 999 kg

364

652

13 000 - 13 999 kg

652

1 164

14 000 - 14 999 kg

1 164

1 488

15 000 - og over

1 488

2 911

3 aksler

12 000 - 14 999 kg

364

364

15 000 - 16 999 kg

652

866

17 000 - 18 999 kg

866

1 396

19 000 - 20 999 kg

1 396

1 702

21 000 - 22 999 kg

1 702

2 426

23 000 - og over

2 426

3 570

Minst 4 aksler

12 000 - 24 999 kg

1 702

1 721

25 000 - 26 999 kg

1 721

2 484

27 000 - 28 999 kg

2 484

3 727

29 000 - og over

3 727

5 353

 

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

 

Avgiftsgruppe

Luft- fjæring

Annet fjæringssy stem

2 + 1 aksler

7 500 - 13 999 kg

364

364

14 000 - 15 999 kg

364

364

16 000 - 17 999 kg

364

493

18 000 - 19 999 kg

493

660

20 000 - 21 999 kg

660

1 060

22 000 - 22 999 kg

1 060

1 265

23 000 - 24 999 kg

1 265

1 990

25 000 - 27 999 kg

1 990

3 215

28 000 kg og over

3 215

5 368

2 + 2 aksler

16 000 - 24 999 kg

643

1 012

25 000 - 25 999 kg

1 012

1 432

26 000 - 27 999 kg

1 432

1 935

28 000 - 28 999 kg

1 935

2 260

29 000 - 30 999 kg

2 260

3 478

31 000 - 32 999 kg

3 478

4 685

33 000 kg og over

4 685

6 924

2 + minst 3 aksler

16 000 - 37 999 kg

3 801

5 150

38 000 - 40 000 kg

5 150

6 869

Over 40 000 kg

6 869

9 201

Minst 3 + 1 aksler

16 000 - 24 999 kg

643

1 012

25 000 - 25 999 kg

1 012

1 432

26 000 - 27 999 kg

1 432

1 935

28 000 - 28 999 kg

1 935

2 260

29 000 - 30 999 kg

2 260

3 478

31 000 - 32 999 kg

3 478

4 685

33 000 - og over

4 685

6 924

Minst 3 + 2 aksler

16 000 - 37 999 kg

3 403

4 584

38 000 - 40 000 kg

4 584

6 200

Over 40 000 kg

6 200

8 997

Minst 3 + minst 3 aksler

16 000 - 37 999 kg

2 092

2 456

38 000 - 40 000 kg

2 456

3 486

Over 40 000 kg

3 486

5 337

 

og

 

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

 

Avgasskravnivå

Vektklasser

Ikke EURO

EURO I

EURO II

EURO III

EURO IV

EURO V

0-utslipp

7 500 - 11 999 kg

3 729

2 072

1 450

884

466

290

0

12 000 - 19 999 kg

6 119

3 400

2 379

1 450

765

475

0

20 000 kg og over

10 880

6 233

4 420

2 658

1 403

871

0

 

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjærings­systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterbereg­ning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er regis­trert i et land som krever høyere bruksavgifter av nor­ske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.


§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrai­lere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgifts­grunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøy­ets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljø­differensiert årsavgift:

a)   traktorer,

b)   kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)   motorredskaper,

d)   kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

e)   kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

f)   kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig bereg­ning av avgiften ved avregistrering, vraking og omre­gistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsav­gift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

 

 

 

 

 

Registreringsår

 

 

2006

og

2005

kr

2004

 

 

kr

2003

 

 

kr

2002

til

1995

kr

1994

og

eldre

kr

a.

Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler

 

 

 

 

 

 

1. Mopeder

572

572

572

572

572

 

2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler

1 632

1 632

1 632

1 632

1 421

 

3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum

2 720

2 720

2 720

2 720

1 421

b.

Personbiler. Busser

 

 

 

 

 

 

Egenvekt (typegodkjent):

 

 

 

 

 

 

1. t.o.m. 800 kg

7 989

6 052

4 562

3 049

1 421

 

2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg .

10 909

8 483

6 279

4 353

1 421

 

3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg .

15 686

12 184

8 907

6 052

1 421

 

4. over 1 600 kg

20 315

15 686

11 469

7 829

1 421

c.

Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Cam pingbiler. Beltebiler

 

 

 

 

 

 

Egenvekt (typegodkjent):

 

 

 

 

 

 

1. t.o.m. 1 000 kg

6 488

4 993

3 916

2 494

1 421

 

2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg

9 905

8 046

5 990

4 135

1 421

 

3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg

13  047

10 435

7 747

5 299

1 421

 

4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg

17 961

14 362

10 771

7 234

7 234

 

5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg

23  093

18 423

13 849

9 234

9 234

 

6. over 5 000 kg

27 880

22 349

16 704

11 234

11 234

d.

Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhen gere, med egenvekt over 350 kg

 

 

 

 

 

 

Egenvekt (typegodkjent):

 

 

 

 

 

 

1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg

6 482

4 992

3 916

2 494

2 494

 

2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg

7 485

5 990

4 562

2 924

2 924

 

3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg

9 067

7 296

5 472

3 650

3 650

 

4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg

12  058

9 576

7 371

4 791

4 791

 

5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg

16 995

13 681

10 264

6 787

6 787

 

6. over 5 000 kg

22 436

17 617

13 175

8 781

8 781

 


§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistre­ring av kjøretøy:

1.   ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2.   på ektefelle,

3.   mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4.   som er 30 år eller eldre,

5.   som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6.   som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7.   på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styr­ker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Frita­ket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

8.   som registreres på Den nordiske investeringsban­ken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

9.   som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motor­vognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

a)   for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,10,

b)   for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,14,

c)   for annen bensin: kr 4,14.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departe­mentet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvende­lig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

a)   Utførsel.

b)   Fly, unntatt Forsvarets fly.

c)   Diplomater m.m.

d)   Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsban­kens offisielle virksomhet.

e)   Teknisk og medisinsk formål.

f)   Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekom­ster i havområder utenfor norsk territorialgrense.

g)   Båter og snøscootere i veiløse strøk.

h)   Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24 nr. 1.

i)    Reisegods og reiseutstyr.

j)   Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

k)   Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Reco­very Unit).

l)    NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Frita­ket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

m)  Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfri­tak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

         VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motor­vogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift beta­les med følgende beløp pr. liter:

a)   for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,97,

b)   for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,02,

c)   for annen mineralolje: kr 3,02.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 før­ste ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)   fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)   avgift skal betales ved bruk av merket olje.


§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.   I følgende motorvogner:

a)   traktorer,

b)   motorvogner registrert på kjennemerker med lyse­gule typer på sort bunn,

c)   motorredskaper,

d)   tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­het,

e)   tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

2.   Til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel:

a)   som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

b)   for andel av biodiesel i mineraloljen,

c)   til motorvogner tilhørende fremmede lands diplo­matiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offi­sielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrek­ning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 137,50 pr. hk. Som båtmo­tor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)   Selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet.

b)   Er nødvendig for Den nordiske investeringsban­kens offisielle virksomhet.

c)   Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

1.   utføres til utlandet,

2.   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.   leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtre­gisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekk­aggregater),

4.   leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsre­gisteret, med unntak av fritidsbåter,

5.   kommer i retur.

d)   Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innle­dende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

e)   Benyttes i Forsvarets marinefartøy.

f)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Forbruksavgift på elektrisk kraft
 (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

a)   til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industripro­duksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produk­sjonsprosessen, og

b)   i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)   er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

b)   er produsert i aggregat med generator som har mer­keytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

c)   er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

d)   leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styr­ker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Frita­ket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

e)   leveres til Den nordiske investeringsbankens offi­sielle virksomhet.

f)   brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

g)   leveres energiintensive foretak i treforedlingsin­dustrianlegg som deltar i godkjent energieffektivi­seringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

h)   leveres veksthusnæringen,

i)    leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kultu­relle kulturminner på museumssektoren,

j)   er produsert i mottrykksanlegg,

k)   leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

l)    leveres til andre enn husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyn­gen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt for­delen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 ikke overstiger 270 000 kro­ner i 2006,

m)  leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Grunnavgift på fyringsolje mv.
(kap. 5542 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,421 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)   flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

b)   olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motor­vogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

1.   Utførsel.

2.   Skip i utenriks fart.

3.   Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.

4.   Fiske og fangst i nære farvann.

5.   Fiske og fangst i fjerne farvann.

6.   Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spe­sialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

 

7.   Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.   Benyttes som råstoff i industriell virksomhet der­som mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.   Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren.

11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­dene som deltar i Partnerskap for Fred.

12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelin­dustrien.

13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsban­kens offisielle virksomhet.

14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til stats­kassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

a)   Mineralolje: kr 0,53 pr. liter. For treforedlingsin­dustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.

b)   Bensin: kr 0,79 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1.   Generelle fritak for produkter som

a)   Utføres.

b)   Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)   Innføres som reisegods og reiseutstyr.

d)   Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

e)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

f)   Selges til eller innføres til Den nordiske investe­ringsbanken og som er nødvendig for bankens offi­sielle virksomhet.

g)   Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

2.   Mineralolje til bruk i

a)   Skip i utenriks fart.

b)   Fiske og fangst i fjerne farvann.

c)   Fiske og fangst i nære farvann.

d)   Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren.

e)   Fly i utenriks fart.

3.   Bensin til bruk for

a)   Diplomater m.m.

b)   Tekniske og medisinske formål.

c)   Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

d)   Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Reco­very Unit).

e)   Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgren­sing av og vilkår for fritaket.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fri­tak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7 øre pr. liter for hver påbe­gynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

a)   Utførsel.

b)   Skip i utenriks fart.

c)   Fiske og fangst i fjerne farvann.

d)   Fly i utenriks fart.

e)   Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)   Reisegods og reiseutstyr.

g)   Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

h)   Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren.

i)    NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­dene som deltar i Partnerskap for Fred.

j)   Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsban­kens offisielle virksomhet.

k)   Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgren­sing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fri­tak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,65 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

a)   Utførsel.

b)   Utenriks fart.

c)   Fiske og fangst i fjerne farvann.

 

 

d)   Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spe­sialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

e)   Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)   Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.

g)   Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.

h)   Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

i)    Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.

j)   Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren.

k)   NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­dene som deltar i Partnerskap for Fred.

l)    Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fri­tak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på sluttbehandling av avfall
(kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som frem­kommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

1.   kr 416 for anlegg

a)   som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetet­ting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om depone­ring av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller

b)   der det etter en risikovurdering er lempet på kra­vene til bunn- og sidetetting i henhold til deponi­forskriften vedlegg I punkt 3.4.

2.   kr 542 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

 

 

 

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

 

støv

HF

HCl

NOx

SO2

Hg

Cd

kr 0,611 pr. gram

kr 21,60 pr. gram

kr 0,108 pr. gram

kr 0,0159 pr. gram

kr 0,018 pr. gram

kr 29,22 pr. gram

kr 56,21 pr. gram

 

 

Pb

Cr

Cu

Mn

As

Ni

dioksiner

kr 67,12 pr. gram

kr 604,46 pr. gram

kr 0,325 pr. gram

kr 100,57 pr. gram

kr 10,28 pr. gram

kr 9,85 pr. gram

kr 2 487 700 pr. gram

 

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 41,28 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale, skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

a)   Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.

b)   Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

c)   Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.

d)   Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i trefored­lingsindustrien.

e)   Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmå­let av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbake­betales.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

 

 

 

Innhold TRI/PER

kr pr. kg

 

Pst.

TRI

PER

1.

Over 0,1 - t.o.m. 1

 

0,57

2.

Over 1 - t.o.m. 5

2,83

2,83

3.

Over 5 - t.o.m. 10

5,67

5,67

4.

Over 10 - t.o.m. 30

17,00

17,00

5.

Over 30 - t.o.m. 60

34,00

34,00

6.

Over 60 - t.o.m. 100

56,67

56,67

 

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfat­tes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   Utføres.

b)   Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)   Gjenvinnes til eget bruk.

d)   Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk.

e)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

f)   Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor­karboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydro­fluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), her­under gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

 

Produkttyper

Kjemisk formel

Avgiftssats (kr/kg)

HFK:

HFK-23

CHF3

2 229

HFK-32

CH2F2

124

HFK-41

CH3F

29

HFK-43-10mee

C5H2F10

248

HFK-125

C2HF5

534

HFK-134

C2H2F4

191

HFK-134a

CH2FCF3

248

HFK-152a

C2H4F2

27

HFK-143

C2H3F3

57

HFK-143a

C2H3F3

724

HFK-227ea

C3HF7

553

HFK-236fa

C3H2F6

1 200

HFK-245ca

C3H3F5

107

PFK:

Perfluormetan

CF4

1 239

Perfluoretan

C2F6

1 753

Perfluorpropan

C3F8

1 334

Perfluorbutan

C4F10

1 334

Perfluorcyklobutan

c-C4F8

1 658

Perfluorpentan

C5F12

1 429

Perfluorheksan

C6F14

1 410

 

Hvis produkttypen er ukjent, benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gass­blandinger beregnes avgiften for den enkelte produkt­type i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyt­tes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   Utføres.

b)   Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk.

c)   Legges inn på tollager, når varene er bestemt utfør­sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­dende bestemmelser § 24 nr. 1.

d)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

e)   Selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet.

f)   Selges eller innføres til Den nordiske investerings­banken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

g)   Gjenvinnes.

h)   Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

 

 

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søt­ningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og suk­kervarer.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   Selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet.

b)   Selges eller innføres til Den nordiske investerings­banken og som er nødvendig for bankens virksom­het.

c)   Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur.

d)   Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk.

e)   Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.

f)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

a)   alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,61,

b)   sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81

c)   kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 65,12.

 

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regel­verket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

a)   råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikke­varer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsen­trat av disse,

b)   melk, melkeprodukter,

c)   drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

d)   varer i pulverform,

e)   korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

f)   morsmelkerstatning.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   Selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet.

b)   Selges eller innføres til Den nordiske investerings­banken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

c)   Fra tilvirkers eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

3.   kommer i retur.

d)   Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

e)   Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk.

f)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareem­ballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1.   Miljøavgift

a)   Glass og metall kr 4,54

b)   Plast kr 2,74

c)   Kartong/papp kr 1,13

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2.   Grunnavgift

Engangsemballasje kr 0,93

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra grunnavgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:

a)   råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikke­varer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrater av disse,

b)   melk, melkeprodukter,

c)   drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av disse,

d)   varer i pulverform,

e)   korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

f)   morsmelkerstatning.

For miljøavgiften gjelder bokstavene d og f tilsva­rende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

a)   med rominnhold på minst 4 liter,

b)   som selges til eller innføres av utenlandske diplo­matiske og konsulære tjenestemenn som nyter per­sonlig tollfrihet,

c)   som selges eller innføres til Den nordiske investe­ringsbanken og som er nødvendig for bankens offi­sielle virksomhet,

d)   som fra registrert virksomhets eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

 

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,23 pr. kg av varens avgiftsplik­tige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

1.   Sukker (roe-/bete- og rørsukker).

2.   Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)   Selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet.

b)   Selges eller innføres til Den nordiske investerings­banken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

c)   Fra tilvirkers eller importørs lager

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur.

d)   Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

e)   Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk.

f)   Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

g)   Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervs­messig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjem­mel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i for­bindelse med oppløsning av borettslag og boligaksje­selskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjem- melsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

a)   Gaveandel i dokument som inneholder gave og lig­nende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet.

b)   Dokument som overfører rettigheter til fast eien­dom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

c)   Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

d)   Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

e)   Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

f)   Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arve­andel og heller ikke testamentsarv i den utstrek­ning den overstiger lovens arveandel.

g)   Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

h)   Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

i)    Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gave­avgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjem­melsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:

1.   fastsette en avgift knyttet til disponering av fre­kvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),

2.   fastsette en avgift knyttet til disponering av fre­kvenser til drift av andre generasjons mobilkom­munikasjonssystem,

3.   forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,

4.   fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiftene.

 

X

Tollavgifter for budsjetterminen 2006
(kap. 5511 post 70 og 71)

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2005, her­under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fort­satt gjelde fra 1. januar 2006 med følgende endringer:

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres føl­gende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inn­gått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av sta­ter kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig juste­ring. Preferansetollbehandling innvilges under forut­setning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle fri­handelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2006:

    Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økono­miske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

    Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

    Handelsavtalen EF - Norge

    Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia

    Frihandelsavtalen EFTA - Israel

    Frihandelsavtalen EFTA - Romania

    Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria

    Frihandelsavtalen Norge - Færøyene

    Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

    Frihandelsavtalen EFTA - Marokko

    Frihandelsavtalen EFTA - Mexico

    Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia

    Frihandelsavtalen EFTA - Jordan

    Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia

    Frihandelsavtalen EFTA - Singapore

    Frihandelsavtalen EFTA - Chile

    Frihandelsavtalen EFTA - Tunisia

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsav­talene.

§ 20 skal lyde:

(gjenutførsel i uforandret stand)

1.   Toll kan tilbakebetales for varer som i uendret og ubrukt stand:

a)   utføres til utlandet i forbindelse med salg,

b)   overføres til Svalbard eller Jan Mayen,

c)   utføres til bruk om bord, eller for salg til passasje­rer i fartøyer eller luftfartøyer dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24,

d)   legges inn på tollager når varene er bestemt for slik utførsel/overførsel som nevnt i denne paragraf.

2.   Toll kan tilbakebetales for varer som utføres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområdet uten­for tollområdet, dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

Tollmyndighetene kan bestemme om og i hvilket omfang det kan:

a)   utføres ufortollede varer til bruk om bord eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer,

b)   utføres ufortollede varer til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturfore­komster i havområder utenfor tollområdet,

c)   selges ufortollede varer fra skattefrie utsalg ("tax­free") til passasjerer som reiser til utlandet, Sval­bard eller Jan Mayen. Det samme gjelder salg til passasjerer som ankommer Norge med luftfartøy og som oppfyller vilkårene for tollfrihet, jf. § 11 nr. 10.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås i 2006 mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Egypt, Libanon, Sør-Korea, Thailand og SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

XI

         Avgift på legemiddelomsetning

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omset­ning for legemiddelgrossister i 2006 skal betales avgift tilsvarene 1,3 pst.

 

Vedtak 38

D. Rammeområde 24

Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

 

Kap.

Post

Formål:

 

Kroner

 

Kroner

Inntekter

5316

 

Kommunalbanken AS

 

 

 

 

 

70

Garantiprovisjon 

 

7 300  000

 

 

5611

 

Aksjer i NSB AS

 

 

 

 

 

82

Utbytte 

 

116  000 000

 

 

5618

 

Aksjer i Posten Norge AS

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

216  000 000

 

 

5622

 

Aksjer i Avinor AS

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

40  000 000

 

 

5623

 

Aksjer i BaneService AS

 

 

 

 

 

80

Renter 

 

1 400  000

 

 

5625

 

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325)

 

 

 

 

 

80

Renter på lån fra statskassen 

 

355  000 000

 

 

 

81

Rentemargin, risikolåneordningen 

 

2 000  000

 

 

5630

 

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

6 800  000

 

 

5631

 

Aksjer i A/S Vinmonopolet

 

 

 

 

 

80

Statens overskuddsandel 

 

28 800 000

 

 

 

81

Utbytte 

 

2 000

 

 

5651

 

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdeparte- mentet

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

750  000

 

 

5652

 

Innskuddskapital i Statskog SF

 

 

 

 

 

80

Utbytte  

 

8 500  000

 

 

5656

 

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

9 176 500 000

 

 

5680

 

Innskuddskapital i Statnett SF

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

85  000 000

 

 

5685

 

Aksjer i Statoil ASA

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

8 139  000 000

 

 

5692

 

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investerings bank

 

 

 

 

 

80

Utbytte 

 

82 100 000

 

 

 

 

Totale inntekter

 

 

 

18 265 152 000

 

II

         Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2006 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III

         Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

Stortinget samtykker i at statens andel i 2006 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2005 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.