Endring av Stortingets skattevedtak 28. november 2006 nr. 1336 for inntektsåret 2007

§ 3-4 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­hold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

 

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og ende­lig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlan­det på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2008. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skat­tebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleums­forekomster mv., og skattyteren ikke skal svare termin­skatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte for­mue som overstiger 350 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det oversky­tende beløp.

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formues­skatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 350 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 700 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skattelo­ven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formues­skatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er ved­tatt av kommunen.

 

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og
fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmes­sig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

–    For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,80 pst.

–    For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,30 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale
skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inn­tekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­hold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestem­melsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsva­rende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­lesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strek­punkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjel­der tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunn­fondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

 

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske
artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjons­avtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkes­kommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for person­lige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,05 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkes­tinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmel­sene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten uteluk­kende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selska­per, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjel­der for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­komster m.v. De regler som ellers gjelder ved bereg­ning av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsva­rende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skatt­legging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2008 skrives ut og beta­les i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all­mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fra­trukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatte­loven § 8-16, etter følgende satser:

–    0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

–    18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

–    12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

–    6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Særlige bestemmelser om skatte­grunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 67 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 56 100 kroner.

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradrags­grensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytter­ligere barn.

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

§ 6-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 før­ste ledd skal være 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 7 - Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjen­nomføring og utfylling av bestemmelsene i dette ved­tak, herunder regler om avrunding av inntekts- og for­muesposter, samt fradragsposter.

§ 7-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

 

Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008

For året 2008 svares folketrygdavgifter etter føl­gende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

a)   For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjem­mehørende på Svalbard er satsen 0 pst. Det samme gjelder når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virk­somhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:

–    Finnmark fylke,

–    kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.

c)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virk­somhet i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst.
Denne sonen omfatter:

–    Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

–    Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

–    kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

      kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

d)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virk­somhet i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunen Tromsø i Troms fylke,

–    kommunen Bodø i Nordland fylke.

e)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virk­somhet i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Ren­nebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

–    kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

–    kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

f)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virk­somhet i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

–    kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Ting­voll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

–    Sogn og Fjordane fylke med unntak av kom­munene Flora, Førde, Sogndal,

–    kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

–    kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

–    kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

–    kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nisse­dal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

–    kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

–    kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

–    kommunen Trysil i Hedmark fylke.

g)   (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Van­ylven i Møre og Romsdal fylke,

–    kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

–    kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jon­dal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

–    kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

–    kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

–    kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Ive­land i Aust-Agder fylke,

–    kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Tele­mark fylke,

–    kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

–    kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

–    kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

      (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiverav­gift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsen likevel 10,6 pst. For veitransport­foretak er satsen 10,6 pst. inntil differansen oversti­ger 265 000 kroner for foretaket i 2008. Med vei­transportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av følgende næringskode: 60.2 Annen landtransport, med unntak av 60.212 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 60.213 (Transport med taubaner og kabelbaner).

      (3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke fore­tak som omfattes av helseforetaksloven, statsfor­valtningen som omfattes av reglene i folketrygdlo­ven § 24-5 tredje ledd eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om stats­støtte til foretak i vanskeligheter.

h)   Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virk­somhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgif­ten etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

i)    (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.

      (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. for­skrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

      (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksom­heten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater regis­trering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyt­tes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet. Med "hoveddelen" av arbeidet etter første punktum menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.

      (4) Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra og med påfølgende avgiftster­min etter registrert flyttedato.

j)    (1) Denne bokstav gjelder foretak som

1.   er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regio­nalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.

2.   bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

–                 fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

–                 fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

–                 slepebåt på minst 365 kW,

–                 flytende og flyttbart uferdig skrog av oven­nevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

      (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.

      (3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiver­avgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

–    en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehø­rende i en kommune som nevnt i bokstav b,

–    en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstav c,

–    en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstav d,

–    en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstav e,

–    en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemme­hørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g

      overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsene likevel i:

      sone V: 0 pst.

      sone IV: 5,1 pst.

      sone IVa: 7,9 pst.

      sone III: 6,4 pst.

      sone II og Ia: 10,6 pst.

      Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs ret­ningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskelighe­ter.

      (4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

k)   (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virk­somhet innenfor de følgende næringsgrupperin­gene i sone Ia eller sone IVa:

 

01.1	Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2	Husdyrhold
01.3	Kombinert husdyrhold og planteproduk­sjon
01.4	Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyr­hold, unntatt veterinærtjenester og beplant­ning og vedlikehold av hager og park­anlegg
01.5	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.01	Skogbruk
02.02	Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
05.01	Fiske og fangst
05.02	Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1	Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
15.2	Bearbeiding og konservering av fisk og  fiskevarer
15.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
15.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
15.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
15.7	Produksjon av fôr
51.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
51.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33	Engroshandel med meierivarer, egg, mat­olje og -fett
51.381	Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103	Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

 

      hvor virksomheten er begrenset til å omfatte pro­dukter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

      (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i

–    en kommune i sone IVa: 5,1 pst.

–    en kommune i sone Ia: 10,6 pst.

      (3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomhe­ten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for den øvrige virksomheten.

l)    Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatell­messig støtte til foretaket overstige 530 000 kroner i 2008, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om baga­tellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS- komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik sam­let støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2008.

m)  Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeids­giveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

§ 2 Trygdeavgift

a)   Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjons­ordning i arbeidsforhold, utbetalinger under indivi­duell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bok­stav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

b)   Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

c)   Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst.

d)   Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatte­loven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)   I kommuner: 0 pst.

b)   I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grup­per av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

 

CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2008

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

a)   for gass 45 øre pr. standardkubikkmeter

b)   for olje eller kondensat 45 øre pr. liter

Det skal ikke betales CO₂-avgift etter dette vedtaket for mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

 

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2008

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2008 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.   Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inn­tekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.   Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.   Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.   Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfan­gere.

5.   Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggs­trygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

 

II

Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2008.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen fore­går utenom salgslag og ved omsetning av sel og pro­dukter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale pro­duktavgiften til Fiskeridirektoratet.

 

Avgift til statskassen på arv og gaver for

budsjetterminen 2008

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2008 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­barn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

 

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

 

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

 

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

 

Merverdiavgift for budsjetterminen 2008

(kap. 5521 post 70)

§ 1

1.   Fra 1. januar 2008 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.   Fra 1. januar 2008 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­avgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

a)   legemidler,

b)   vann fra vannverk,

c)   tobakkvarer,

d)   alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­avgift for:

a)   kringkastingsselskap under utøvelse av allmenn­kringkasting som er finansiert av kringkastingsav­gift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

b)   tjenester som gjelder persontransport,

c)   utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fri­tidseiendom,

d)   transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

e)   tjenester i form av rett til å overvære kinoforestil­linger,

f)   formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tjenester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig utleie.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

 

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008

Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, bren­nevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A)  Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,89 pr. volumprosent og liter.

B)   Annen alkoholholdig drikk:

1.   med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,84 pr. volumpro­sent og liter.

2.   med alkoholstyrke:

a)   til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkohol­frie drikkevarer,

b)   over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alko­hol: kr 2,63 pr. liter,

c)   over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alko­hol: kr 9,93 pr. liter,

d)   over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alko­hol: kr 17,20 pr. liter.

C)  Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstavene A og B. Departe­mentet kan gi forskrifter om avgrensing av avgifts­plikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplik­tige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med­hold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­bank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   fra tilvirkers eller importørs lager:

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

d)   leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved varepro­duksjon,

g)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred,

h)   fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)   Sigarer: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den net­tovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)   Sigaretter: kr 1,92 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av leng­den.

c)   Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbru­kerpakning: kr 1,92 pr. gram av pakningens netto­vekt.

d)   Skråtobakk: kr 0,68 pr. gram av pakningens netto­vekt.

e)   Snus: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

f)   Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0293 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­bank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   fra/til tilvirkers eller importørs lager:

      1.    utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

d)   kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

 

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv.
(kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

1.   ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

2.   når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsned­settelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

3.   når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registre­ring,

4.   når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registre­ring.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og sat­ser:

Avgiftsgruppe a:

1.   Personbiler,

2.   varebiler klasse 1 og

3.   busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

A.   Motorvogner som omfattes av plikten til å doku­mentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp etter for­skrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøy­forskriften) kapittel 49:

 

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 41,25	pr. g/km av de første 120 g av CO2- utslippet,
kr 195,90	pr. g/km av de neste 20 g av CO2- utslippet,
kr 515,53	pr. g/km av de neste 40 g av CO2- utslippet,
kr 1 443,48	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

 

B.   Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂- utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

 

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av  egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 13,21	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 34,59	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 81,36	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 101,63	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

 

C.   Motorvogner som benytter annet drivstoff enn ben­sin og som ikke omfattes av plikten til å dokumen­tere drivstofforbruk og CO₂-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og god­kjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyfor­skriften) kapittel 49:

 

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 10,13	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 26,52	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 62,38	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 77,91	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

 

Avgiftsgruppe b:

1.   Varebiler klasse 2 og

2.   lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

- - -

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 807 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

 

kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 33,68	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 73,86	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 436,42	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

 

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

 

kr 13,82	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 27,65	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 55,27	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,89	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolu­met,
kr 5,76	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolu­met,
kr 11,51	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 36,86	pr. kW av de første 20 kW av motoreffek­ten,
kr 73,69	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 147,38	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

 

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinneha­ver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshem­mede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 229 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO₂- utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvog­nens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

1.   Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

2.   Motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteri­pakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgifts­gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgifts­gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virk­ning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på:

1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

2. motorvogner registrert på Den nordiske investe­ringsbank og som er nødvendig for bankens offisi­elle virksomhet,

3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,

5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøre­tøy og i rally, samt motorsykler til bruk uteluk­kende i trial- og endurukonkurransekjøring,

6. ambulanser,

7. begravelseskjøretøy,

8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbren­ningsmotor,

10. busser som ved første gangs registrering her i lan­det blir registrert på:

a)   innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mel­lom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

b)   institusjon eller organisasjon som tilbyr trans­port av funksjonshemmede mv.,

11. motorvogner som innføres som arvegods,

12. beltevogner til Forsvaret,

13. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

14. motorvogner som til framdrift benytter stempel­drevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøre­tøy som til framdrift benytter slik motor i kombina­sjon med elektrisk motor (hybridbiler).

Første ledd nr. 1-3 gjelder også vrakpantavgift etter § 3.

For motorvogner som kan benytte etanol som driv­stoff gjøres et fradrag etter § 2 på 10 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

1.   innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funk­sjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

2.   innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik end­ring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, års­avgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

1.   Miljødifferensiert avgift

a)   kr 2 660 for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg.

b)   kr 3 090 for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partik­kelfilter.

2.   kr 2 660 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

3.   kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

4.   kr 1 690 av motorsykler; trehjuls, lette, mellom­tunge og tunge.

5.   kr 380 av:

a)   motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

b)   motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inn­gått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

c)   motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begra­velseskjøretøy på begravelsesbyrå og lig­nende,

d)   kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

e)   motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektri­siteten er produsert i brenselceller,

f)   motorredskap,

g)   beltekjøretøy,

h)   trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1,

i)    mopeder,

j)    traktorer,

k)   motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)   kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

b)   motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

d)   kjøretøy registrert til bruk på Svalbard,

e)   campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som doku­menteres levert senest innen avgiftens forfall til god­kjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphug­geri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

1.   dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hug­ging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

2.   registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsav­gift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsre­gistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende sat­ser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

 

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings- system
2 eller flere aksler
7 500 - 11 999 kg	380	380
2 aksler
12 000 - 12 999 kg	380	681
13 000 - 13 999 kg	681	1 216
14 000 - 14 999 kg	1 216	1 554
15 000 kg - og over	1 554	3 040
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	380	380
15 000 - 16 999 kg	681	905
17 000 - 18 999 kg	905	1 458
19 000 - 20 999 kg	1 458	1 778
21 000 - 22 999 kg	1 778	2 534
23 000 kg - og over	2 534	3 729
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 778	1 798
25 000 - 26 999 kg	1 798	2 594
27 000 - 28 999 kg	2 594	3 893
29 000 kg - og over	3 893	5 591

 

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

 

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjærings- system
2 + 1 aksler
7 500 - 13 999 kg	380	380
14 000 - 15 999 kg	380	380
16 000 - 17 999 kg	380	515
18 000 - 19 999 kg	515	689
20 000 - 21 999 kg	689	1 107
22 000 - 22 999 kg	1 107	1 321
23 000 - 24 999 kg	1 321	2 078
25 000 - 27 999 kg	2 078	3 358
28 000 kg og over	3 358	5 607
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg	672	1 057
25 000 - 25 999 kg	1 057	1 496
26 000 - 27 999 kg	1 496	2 021
28 000 - 28 999 kg	2 021	2 360
29 000 - 30 999 kg	2 360	3 633
31 000 - 32 999 kg	3 633	4 893
33 000 kg og over	4 893	7 232
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 970	5 379
38 000 - 40 000 kg	5 379	7 174
Over 40 000 kg	7 174	9 610
Minst 3 + 1 aksler
16 000 - 24 999 kg	672	1 057
25 000 - 25 999 kg	1 057	1 496
26 000 - 27 999 kg	1 496	2 021
28 000 - 28 999 kg	2 021	2 360
29 000 - 30 999 kg	2 360	3 633
31 000 - 32 999 kg	3 633	4 893
33 000 kg og over	4 893	7 232
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 554	4 788
38 000 - 40 000 kg	4 788	6 476
Over 40 000 kg	6 476	9 397
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	2 185	2 565
38 000 - 40 000 kg	2 565	3 641
Over 40 000 kg	3 641	5 574

 

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

 

Vektklasser	Avgasskravnivå
	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 - 11 999 kg	3 895	2 164	1 514	923	487	303	0
12 000 - 19 999 kg	6 391	3 551	2 485	1 514	799	496	0
20 000 kg og over	11 364	6 510	4 617	2 776	1 465	910	0

 

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjærings­systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterbereg­ning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er regis­trert i et land som krever høyere bruksavgifter av nor­ske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrai­lere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgifts­grunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøy­ets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljø­differensiert årsavgift:

a)   traktorer,

b)   kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)   motorredskaper,

d)   kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

e)   kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

f)   kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig bereg­ning av avgiften ved avregistrering, vraking og omre­gistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsav­gift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

 

		Registreringsår
		2008 og 2007 kr	2006   kr	2005   kr	2004  til 1997 kr	1996  og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1. Mopeder	597	597	597	597	597
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 705	1 705	1 705	1 705	1 484
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 841	2 841	2 841	2 841	1 484
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 344	6 321	4 765	3 185	1 484
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	11 394	8 860	6 558	4 547	1 484
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	16 384	12 726	9 303	6 321	1 484
	4. over 1 600 kg	21 218	16 384	11 979	8 177	1 484
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 777	5 215	4 090	2 605	1 484
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	10 345	8 404	6 256	4 319	1 484
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	13 627	10 899	8 091	5 535	1 484
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	18 760	15 001	11 250	7 556	7 556
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	24 120	19 242	14 465	9 645	9 645
	6. over 5 000 kg	29 120	23 343	17 447	11 734	11 734
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og camping tilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 770	5 214	4 090	2 605	2 605
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 818	6 256	4 765	3 054	3 054
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	9 470	7 620	5 715	3 812	3 812
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	12 594	10 002	7 699	5 004	5 004
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	17 751	14 289	10 720	7 089	7 089
	6. over 5 000 kg	23 434	18 400	13 761	9 171	9 171

 

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistre­ring av kjøretøy:

1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2. på ektefelle,

3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4. som er 30 år eller eldre,

5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styr­ker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Frita­ket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

8. som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virk­somhet,

9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motor­vognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

 

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

a)   for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,28,

b)   for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,32,

c)   for annen bensin: kr 4,32.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departe­mentet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvende­lig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   fly, unntatt Forsvarets fly,

c)   diplomater mv.,

d)   nødvendig bruk i Den nordiske investeringsban­kens offisielle virksomhet,

e)   teknisk og medisinsk formål,

f)   som har tilknytning til utnyttelse av naturforekom­ster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller inn­retninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

g)   båter og snøscootere i veiløse strøk,

h)   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24,

i)    reisegods og reiseutstyr,

j)    motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

k)   bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Reco­very Unit),

l)    NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Frita­ket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

m)  kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfri­tak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motor­vogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift beta­les med følgende beløp pr. liter:

a)   for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,30,

b)   for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,35,

c)   for annen mineralolje: kr 3,35.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stor­tingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 før­ste ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)   fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)   avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.   I følgende motorvogner:

a)   traktorer,

b)   motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)   motorredskaper,

d)   tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virk­somhet,

e)   tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

2.   Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje:

a)   som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

b)   for andel av biodiesel i mineraloljen,

c)   til motorvogner tilhørende fremmede lands diplo­matiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offi­sielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrek­ning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

d)   til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 143,50 pr. hk. Som båtmo­tor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   er nødvendig for Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

c)   fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

1.   utføres til utlandet,

2.   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

3.   leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Fri­taket gjelder likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater,

4.   leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsre­gisteret, med unntak av fritidsbåter,

5.   kommer i retur,

d)   innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innle­dende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e,

e)   benyttes i Forsvarets marinefartøy,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forbruksavgift på elektrisk kraft
(kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

a)   til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industripro­duksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produk­sjonsprosessen, og

b)   i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)   er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

b)   er produsert i aggregat med generator som har mer­keytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

c)   er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

d)   leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styr­ker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Frita­ket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

e)   leveres til Den nordiske investeringsbanks offisi­elle virksomhet,

f)   brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

g)   leveres energiintensive foretak i treforedlingsin­dustrien som deltar i godkjent energieffektivise­ringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

h)   leveres veksthusnæringen,

i)    leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kultu­relle kulturminner på museumssektoren,

j)    er produsert i mottrykksanlegg,

k)   leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

l)    leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

m)  leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skin­negående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Grunnavgift på fyringsolje mv.
(kap. 5542 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,845 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)   flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

b)   olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motor­vogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

1. utføres til utlandet,

2. skip i utenriks fart,

3. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

4. fiske og fangst i nære farvann,

5. fiske og fangst i fjerne farvann,

6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spe­sialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24,

8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet der­som mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

9. innføres som reisegods eller reiseutstyr,

10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren,

11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­dene som deltar i Partnerskap for Fred,

12. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelin­dustrien,

13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

14. kommer i retur til registrert virksomhets lager,

15. til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegå­ende transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2008:

A

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,12 pr. liter.

B

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. sildemel- og fiskemelindustrien,

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO₂-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til stats­kassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

a)   Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,65 pr. liter. For treforedlingsindus­trien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter.

b)   Bensin: kr 0,82 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1.   Generelle fritak for produkter som

a)   utføres til utlandet,

b)   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

c)   innføres som reisegods og reiseutstyr,

d)   benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av kar­bon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi,

e)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avta­ler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

f)   selges til eller innføres til Den nordiske inves­teringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

g)   kommer i retur til registrert virksomhets lager,

h)   leveres til bruk i sildemel- og fiskemelindus­trien og som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).

2.   Mineralolje til bruk i

a)   motorvogner tilhørende diplomater mv.,

b)   skip i utenriks fart,

c)   fiske og fangst i fjerne farvann,

d)   fiske og fangst i nære farvann,

e)   verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

f)   fly i utenriks fart.

3.   Bensin til bruk for

a)   diplomater mv.,

b)   tekniske og medisinske formål,

c)   motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har sær­lige helse- og miljømessige egenskaper,

d)   bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

e)   fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av:

a)   biodiesel i mineraloljen,

b)   bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgren­sing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fri­tak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mine­ralske produkter for budsjetterminen 2008:

A

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

c)   Naturgass: kr 0,48 pr. standardkubikkmeter.

d)   LPG: kr 0,62 pr. kg.

B

§ 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde:

4.   Gass til

a)   annen bruk enn oppvarming av bygg,

b)   veksthusnæringen.

III

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineral­ske produkter for budsjetterminen 2008:

§ 2 nr. 1 bokstav h skal lyde:

h)   leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (kli­makvoteloven).

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,2 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   skip i utenriks fart,

c)   fiske og fangst i fjerne farvann,

d)   fly i utenriks fart,

e)   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24,

f)   reisegods og reiseutstyr,

g)   utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi,

h)   verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren,

i)    NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­dene som deltar i Partnerskap for Fred,

j)    nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

k)   kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgren­sing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fri­tak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,72 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

a)   utføres til utlandet,

b)   utenriks fart,

c)   fiske og fangst i fjerne farvann,

d)   anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spe­sialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

e)   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24,

f)   er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel,

g)   fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

h)   råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inn­går og forblir i det ferdige produkt,

i)    omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

j)    verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­umssektoren,

k)   NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­dene som deltar i Partnerskap for Fred,

l     kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fri­tak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på sluttbehandling av avfall
(kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som fram­kommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

1.   kr 434 for anlegg

a)   som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfalls­forskriften) kapittel 9 vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller

b)   der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting etter avfallsfor­skriften vedlegg I punkt 3.4.

2.   kr 566 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

 

Støv	HF	HCl	NOx	SO2	Hg	Cd
kr0,638 pr. gram	kr22,56 pr. gram	kr0,113 pr. gram	kr0,0166 pr. gram	kr0,0188 pr. gram	kr30,52 pr. gram	kr58,71 pr. gram
Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr70,10 pr. gram	kr41,11 pr. gram	kr0,339 pr. gram	kr105,04 pr. gram	kr10,74 pr. gram	kr10,28 pr. gram	kr2 598 300 pr. gram

 

For utslipp av CO₂ skal det betales avgift med kr 60,53 pr. tonn innlevert avfall.

§ 4

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

a)   innleveres til særskilt behandling etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11,

b)   innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

c)   består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

d)   er restavfall fra utnyttelse av returfiber i trefored­lingsindustrien,

e)   består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd:

a)   for hele avgiften dersom avfallet forbrennes sær­skilt,

b)   for avgift knyttet til utslipp av CO₂ dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmå­let av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbake­betales.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

 

Innhold TRI/PER		krpr. kg
Pst.		TRI	PER
1.	Over 0,1 t.o.m. 1		0,59
2.	Over 1 t.o.m. 5	2,96	2,96
3.	Over 5 t.o.m. 10	5,92	5,92
4.	Over 10 t.o.m. 30	17,76	17,76
5.	Over 30 t.o.m. 60	35,51	35,51
6.	Over 60 t.o.m. 100	59,19	59,19

 

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfat­tes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   utføres til utlandet,

b)   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24,

c)   gjenvinnes til eget bruk,

d)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

e)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred,

f)   kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
 perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydroflu­orkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), her­under gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

 

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 329
HFK-32	CH2F2	129
HFK-41	CH3F	30
HFK-43-10mee	C5H2F10	259
HFK-125	C2HF5	557
HFK-134	C2H2F4	199
HFK-134a	CH2FCF3	259
HFK-152a	C2H4F2	28
HFK-143	C2H3 F3	60
HFK-143a	C2H3F3	756
HFK-227ea	C3HF7	577
HFK-236fa	C3H2F6	1 254
HFK-245ca	C3H3F5	111
PFK:
Perfluormetan	CF4	1 294
Perfluoretan	C2F6	1 831
Perfluorpropan	C3F8	1 393
Perfluorbutan	C4F10	1 393
Perfluorcyklobutan	c-C4F8	1 731
Perfluorpentan	C5F12	1 493
Perfluorheksan	C6F14	1 473

 

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gass­blandinger beregnes avgiften for den enkelte produkt­type i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyt­tes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   utføres til utlandet,

b)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

c)   legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 24,

d)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred,

e)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

f)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­bank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

g)   gjenvinnes,

h)   kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på utslipp av NO_X (kap. 5509 post 70 og
kap. 5549 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15,39 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NO_X) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

a)   framdriftsmaskineri med samlet installert motoref­fekt på mer enn 750 kW,

b)   motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og

c)   fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

For NO_X-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfat­tes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NO_X fra følgende kilder:

a)   fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

b)   fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne far­vann,

c)   verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

d)   utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX -reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmå­let av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbake­betales.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søt­ningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og suk­kervarer.

 

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­bank og som er nødvendig for bankens virksomhet,

c)   fra/til tilvirkers eller importørs lager:

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

d)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

e)   brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

a)   alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,68,

b)   sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alko­holfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 10,25.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regel­verket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­bank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   fra tilvirkers eller importørs lager:

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

d)   nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,50 pr. kg av varens avgiftsplik­tige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

1.   Sukker (roe-/bete- og rørsukker).

2.   Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)   selges til eller innføres av utenlandske diploma­tiske og konsulære tjenestemenn som nyter person­lig tollfrihet,

b)   selges eller innføres til Den nordiske investerings­bank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

c)   fra tilvirkers eller importørs lager:

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

d)   nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred,

g)   nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervs­messig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareem­ballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1.   Miljøavgift

 

a)	Glass og metall	kr 4,74
b)	Plast	kr 2,86
c)	Kartong og papp	kr 1,18

 

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2.   Grunnavgift

 

Engangsemballasje

kr 0,97

 

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som innehol­der følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

a)   melk, melkeprodukter,

b)   drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

c)   varer i pulverform,

d)   korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

e)   morsmelkerstatning.

For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsva­rende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

a)   med rominnhold på minst 4 liter,

b)   som selges til eller innføres av utenlandske diplo­matiske og konsulære tjenestemenn som nyter per­sonlig tollfrihet,

c)   som selges eller innføres til Den nordiske investe­ringsbank og som er nødvendig for bankens offisi­elle virksomhet,

d)   som fra registrert virksomhets eller importørs lager:

1.   utføres til utlandet,

2.   leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestem­melser § 24,

3.   kommer i retur,

e)   bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­sonlig bruk,

f)   selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil­kår også styrker fra landene som deltar i Partner­skap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjem­mel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og bolig­aksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjem­melsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

a)   gaveandel i dokument som inneholder gave og lig­nende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

b)   dokument som overfører rettigheter til fast eien­dom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

c)   overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nor­diske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

d)   egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

e)   overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

f)   ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arve­andel og heller ikke testamentsarv i den utstrek­ning den overstiger lovens arveandel,

g)   overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

h)   overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

i)    overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gave­avgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjem­melsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­les.

Andre avgiftsvedtak

Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det betales avgift til statskas­sen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon etter føl­gende satser:

 

-	UMTS	kr 22  000 000 pr. tildelt konsesjon,
-	GSM 1800	kr 240  000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),
-	GSM 900	kr 240  000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),
-	CDMA 450	kr 1 050 000 pr. MHz (dupleks) disponert båndbredde.

 

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nød­vendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

§ 2

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2008 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om inn­betaling og oppkreving av beløpet.

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdeparte­mentet i 2008 kan:

a)   oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst.

3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfar­tøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slak­ting.

8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabri­kata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

b)   oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drik­kevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kon­troll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mat­trygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kosmetikk og kropps­pleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

Tollavgifter for budsjetterminen 2008

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2007, her­under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fort­satt gjelde fra 1. januar 2008 med følgende endringer:

A

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres føl­gende endringer:

§ 2 nr. 3 annet ledd skal lyde:

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2008:

–    Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økono­miske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

–    Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

–    Handelsavtalen EF - Norge

–    Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia

–    Frihandelsavtalen EFTA - Israel

–    Frihandelsavtalen Norge - Færøyene

–    Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

–    Frihandelsavtalen EFTA - Marokko

–    Frihandelsavtalen EFTA - Mexico

–    Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia

–    Frihandelsavtalen EFTA - Jordan

–    Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia

–    Frihandelsavtalen EFTA - Singapore

–    Frihandelsavtalen EFTA - Chile

–    Frihandelsavtalen EFTA - Tunisia

–    Frihandelsavtalen EFTA - Sør-Korea

–    Frihandelsavtalen EFTA - Libanon

–    Frihandelsavtalen EFTA - Egypt

B

Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettåret å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihan­delsavtaler som inngås og iverksettes i 2008 mellom EFTA-landene og henholdsvis SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland), Canada, GCC (Forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi Ara­bia, Oman, Quatar og Kuwait), Thailand, Algerie, Colombia og Peru.

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

IV

Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik som foreslått, samt besørge de nødvendige notifikasjoner.