Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut    Meld feil Meld feil   
  

Kvinner på Stortinget

Andelen kvinner på Stortinget er i dag på 39.6 prosent, med 67 kvinnelige mandater. Bli med på et historisk tilbakeblikk på kvinner, valg og Stortinget.

I 1911 møtte den første kvinnen på Stortinget, og i 1922 ble Karen Platou (bildet) den første innvalgte kvinne.
I 1911 møtte den første kvinnen på Stortinget, og i 1922 ble Karen Platou (bildet) den første innvalgte kvinne.

Den første kvinnen på Stortinget møtte som vararepresentant i 1911 og deretter skulle det gå 11 år til den første kvinnen ble valgt inn som representant. Først etter 1945 ble det større endringer i kvinneandelen på Stortinget.

 

Unionsoppløsningen mobiliserer kvinnene

Da det i 1905 ble kjent at folket, gjennom folkeavstemning, skulle gi uttrykk for sin mening om oppløsningen av unionen med Sverige, ønsket også kvinnene å delta. Med Fredrikke Qvam, leder av Landskvinnestemmeretsforeningen (LKSF), og Randi Blehr, leder av Norsk Kvinnesaksforening, i spissen ble det sendt et telegram til regjeringen med henstilling om kvinnelig deltakelse.

 

Da henstillingen fikk avslag ble det likevel startet en massiv mobilisering gjennom LKSF, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Kvinnesaksforening. Til sammen klarte de å samle inn omtrent 300 000 underskrifter, fra kvinner over 25 år, som ga sin tilslutning til 7. juni-beslutningen. Til sammenligning viser valgresultatene at rundtt 370 000 menn stemte for unionsoppløsningen.

 

 

 

 

Adresse til Stortinget fra Landskvindestemmeretsforeningen datert 13. august 1905. «Tilslutning til 7de Juni-Beslutningen fra Norske Kvinder Ved Landskvindestemmeretsforeningen.»

 

Debatt i Stortinget

Forslag til å endre Grunnlovens bestemmelser om stemmerett ble fremsatt for Stortinget opptil flere ganger på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet. Den første stortingsdebatten om stemmerett for kvinner fant sted i 1890, og representantene var svært uenige om saken. Etter en langvarig debatt ble forslaget nedstemt med 70 mot 44 stemmer. 

 

Det kan tenkes at den massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende faktor da man i 1907 ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss formue, stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt. Anna Rogstad ble ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant, og møtte som første kvinne på Stortinget i 1911. I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved kommunevalg.

 

Allmenn stemmerett fra 1913

23 år etter den første stemmerettsdebatten i Stortinget var tonen blant representantene en ganske annen. I innstillingen fra konstitutionskomiteen (Innst. S XXXXIII, 1913) står det at drøftingen av spørsmålet om allmenn stemmerett ikke lenger er «et spørsmaal, om utvidelse bør gjennemføres, men om naar utvidelsen bør gjennemføres». Debatten om saken ble langt kortere i 1913 enn i 1890, og forslaget om stemmerett for både menn og kvinner ble enstemmig vedtatt.  

 

Et utvalg kvinner på Stortinget

Anna Rogstad møtte første gang som vararepresentant i 1911, to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Rogstad ble dermed den første kvinnen som møtte på Stortinget. Les mer om henne på biografisiden.

 

Anna Rogstad

Anna Rogstad

I 1922 fikk Stortinget sin første innvalgte kvinnelige representant, Karen Platou. Hun representerte Høyre (Høire), og var medlem av justiskomiteen. Platou møtte første gang som vararepresentant i 1920. 

Karen Platou

Karen Platou

I 1945 ble den første kvinnelige statsråden utnevnt. Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) ble en del av Gerhardsens samlingsregjerning, og det var først i disse årene, etter krigen, man virkelig fikk en endring i kvinnerepresentasjonens størrelse på Stortinget.

Kirsten Hansteen

Kirsten Hansteen

Representanten Claudia Olsen ble i 1945 første kvinnelige komitéleder, og satt som formann av helsekomiteen frem til 1949. Senere var hun nestleder i sosialkomiteen i tre perioder.

Claudia Olsen

Claudia Olsen

Magnhild Hagelia ble som første kvinne valgt til varapresident i 1961. I den forbindelse het det i et brev fra Presidentskapet at hun, og andre kvinnelige presidenter, skulle tituleres «ærede president» eller «vyrde president».

Magnhild Hagelia

Magnhild Hagelia

Aase Lionæs ble i 1965 valgt til visepresident i Lagtinget, og ble dermed første kvinne i Stortingets presidentskap.

Aase Lionæs

Aase Lionæs

Fra 1973 til 1977 var Torild Skard lagtingspresident, og dermed første kvinnelige president på Stortinget.

Torild Skard

Torild Skard

Da Gro Harlem Brundtland i 1981 dannet sin regjering, ble hun Norges første kvinnelige statsminister.

Gro Harlem Brundtland

Åshild Hauan ble i 1985 den første kvinnelige president i Odelstinget. (Foto: Scanpix)

Åshild Hauan

I 1993 ble Kirsti Kolle Grøndahl Stortingets første kvinnelige stortingspresident.

Kirsti Kolle Grøndahl

Kirsti Kolle Grøndahl

 

I forbindelse med at Stortinget den 17. mars 2011 markerte at det var 100 år siden Anna Rogstad møtte som første kvinnelige stortingsrepresentant ble det laget en rekke oversikter over kvinner i Stortinget i Perspektiv 01/11. Se lenkene under for utdrag av disse oversiktene:


Sist oppdatert: 09.10.2014 10:47 


Se også

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget