Kvinner på Stortinget

Andelen kvinner på Stortinget er i dag på 40,8 prosent, med 69 kvinnelige mandater. Bli med på et historisk tilbakeblikk på kvinner, valg og Stortinget.

Vis som temaark

Karen Platou (H) ble valgt inn som første faste kvinnelige representant på Stortinget i 1922. Foto: Stortinget
Karen Platou (H) ble valgt inn som første faste kvinnelige representant på Stortinget i 1922. Foto: Stortinget

Den første kvinnen på Stortinget var Anna Rogstad. Hun møtte som vararepresentant i 1911. Deretter skulle det gå 11 år før den første kvinnen ble valgt inn som representant. Først etter 1945 ble det større endringer i kvinneandelen på Stortinget.

Les utsnitt av lovforslag, komitéinnstillinger og debatter i Stortinget om stemmerett for kvinner 17. mai 1814–11. juli 1913.

Unionsoppløsningen mobiliserer kvinnene

Da det i 1905 ble kjent at folket, gjennom folkeavstemning, skulle gi uttrykk for sin mening om oppløsningen av unionen med Sverige, ønsket også kvinnene å delta. Med Fredrikke Qvam, leder av Landskvinnestemmeretsforeningen (LKSF), og Randi Blehr, leder av Norsk Kvinnesaksforening, i spissen ble det sendt et telegram til regjeringen med henstilling om kvinnelig deltakelse.

Da henstillingen fikk avslag ble det likevel startet en massiv mobilisering gjennom LKSF, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Kvinnesaksforening. Til sammen klarte de å samle inn omtrent 300 000 underskrifter, fra kvinner over 25 år, som ga sin tilslutning til 7. juni-beslutningen. Til sammenligning viser valgresultatene at rundt 370 000 menn stemte for unionsoppløsningen.

Debatt i Stortinget

Forslag om å endre Grunnlovens bestemmelser om stemmerett ble fremsatt for Stortinget opptil flere ganger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den første stortingsdebatten om stemmerett for kvinner fant sted i 1890, og representantene var svært uenige om saken. Etter en langvarig debatt ble forslaget nedstemt med 70 mot 44 stemmer.

Adresse til Stortinget fra Landskvinde-stemmeretsforeningen datert 13. august 1905. «Tilslutning til 7de Juni-Beslutningen fra Norske Kvinder Ved Landskvinde- stemmeretsforeningen.»
Adresse til Stortinget fra Landskvinde-stemmeretsforeningen datert 13. august 1905. «Tilslutning til 7de Juni-Beslutningen fra Norske Kvinder Ved Landskvinde- stemmeretsforeningen.»

Det kan tenkes at den massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende faktor da man i 1907 ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss formue, stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt. Anna Rogstad ble ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant, og møtte som første kvinne på Stortinget i 1911. I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved kommunevalg.

Allmenn stemmerett fra 1913

23 år etter den første stemmerettsdebatten i Stortinget var tonen blant representantene en ganske annen. I innstillingen fra konstitutionskomiteen (Innst. S XXXXIII, 1913) står det at drøftingen av spørsmålet om allmenn stemmerett ikke lenger er «et spørsmaal, om utvidelse bør gjennemføres, men om naar utvidelsen bør gjennemføres». Debatten om saken ble langt kortere i 1913 enn i 1890, og forslaget om stemmerett for både menn og kvinner ble enstemmig vedtatt.  

Oversikter over kvinner i Stortinget

I forbindelse med at Stortinget den 17. mars 2011 markerte at det var 100 år siden Anna Rogstad møtte som første kvinnelige stortingsrepresentant ble det laget en rekke oversikter over kvinner i Stortinget i Perspektiv 01/11. Se lenkene under for utdrag av disse oversiktene:

Et utvalg kvinner på Stortinget


Sist oppdatert: 08.03.2018 08:45 


Anna Rogstad. Foto: Stortinget.

Anna Rogstad

Anna Rogstad møtte første gang som vararepresentant i 1911, to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Rogstad ble dermed den første kvinnen som møtte på Stortinget.

Karen Platou. Foto: Stortinget.

Karen Platou

I 1922 fikk Stortinget sin første innvalgte kvinnelige representant, Karen Platou. Hun representerte Høyre (Høire), og var medlem av justiskomiteen. Platou møtte første gang som vararepresentant i 1920.

Kirsten Hansteen. Foto: Stortinget.

Kirsten Hansteen

I 1945 ble den første kvinnelige statsråden utnevnt. Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) ble en del av Gerhardsens samlingsregjerning, og det var først i disse årene, etter krigen, man virkelig fikk en endring i kvinnerepresentasjonens størrelse på Stortinget.

Claudia Olsen. Foto: Stortinget.

Claudia Olsen

Representanten Claudia Olsen ble i 1945 første kvinnelige komitéleder, og satt som formann av helsekomiteen frem til 1949. Senere var hun nestleder i sosialkomiteen i tre perioder.

Magnhild Hagelia. Foto: Stortinget.

Magnhild Hagelia

Magnhild Hagelia ble som første kvinne valgt til varapresident i 1961. I den forbindelse het det i et brev fra Presidentskapet at hun, og andre kvinnelige presidenter, skulle tituleres «ærede president» eller «vyrde president».

Aase Lionæs. Foto: Stortinget.

Aase Lionæs

Aase Lionæs ble i 1965 valgt til visepresident i Lagtinget, og ble dermed første kvinne i Stortingets presidentskap.