Underskriftsaksjonen i 1890

Noen få dager før spørsmålet om stemmerett for kvinner skulle behandles for første gang, mottok Stortinget en adresse fra Kvindestemmeretsforeningen og 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget.

Brev fra Kvindestemmeretsforeningen til Stortinget datert 28. mai 1890. Stortingsarkivet.
Brev fra Kvindestemmeretsforeningen til Stortinget datert 28. mai 1890. Stortingsarkivet.

Underskriftsaksjonen i 1890 var den første av flere underskriftsaksjoner fra norske kvinner til støtte for forslag om å gi kvinner stemmerett.

Arbeid for kvinnestemmerett tar til

I Dagbladet den 14. desember 1885 kunne man lese at «en del kvinder er traadt sammen for at danne en forening, der udelukkende har til formaal at arbeide for stemmeret for kvinder».

Kvinnesaksforkjemperen Gina Krog, som året før hadde vært med på å stifte Norsk Kvindesagsforening, mente det ikke ble gjort nok for å fremme kvinnenes krav om politiske rettigheter. I 1885 etablerte hun Kvindestemmeretsforeningen sammen med bl.a. Fredrikke Marie Qvam og lærerinnene Ragna Nielsen, Anna Rogstad og Anne Holsen.

Alliert med Venstre-menn

Et halvt år etter at foreningen var stiftet, ble kvinnestemmerettsspørsmålet brakt inn for Stortinget. Det var Ragna Nielsens bror, stortingsrepresentant Viggo Ullmann, som sammen med åtte partifeller fra Venstre fremmet det første grunnlovsforslaget om stemmerett for kvinner, den 18. juni 1886.

Økende tilslutning

Spørsmålet om kvinners stemmerett skulle behandles etter valget av et nytt storting. Kvindestemmeretsforeningen benyttet tiden til å fremme sin sak i Kvindesagsforeningens tidsskrift Nylænde og gjennom å drive omfattende foredragsvirksomhet. I 1889 var antallet medlemmer i Kvindestemmeretsforeningen 200, i 1890 var det vokst til 300.

Underskrifter som virkemiddel

For å understreke at kvinnene var i stand til å vise politisk engasjement og mobilisere krefter, satte Kvindestemmeretsforeningen i gang en innsamling av underskrifter til støtte for en grunnlovsforandring. Utsendinger fra Kvindestemmeretsforeningen tok med seg den trykte anmodningen da de holdt foredrag rundt om i landet.

Anmodningen lød:

«Til Norges storting! I tillid til, at det vil blive erkjendt som en uretfærdighed, at de nugjælende love udelukker norske borgere fra at udøve sine borgerrettigheder blot paa grund af deres kjønd, og i overbevisning om, at det er skadelig for landet, at kvinderne holdes borte fra samfundsarbeidet – andrager undertegnede norske kvinder stortinget om, at der i førstkommende tingperiode maa blive vedtaget en grundlovsforandring, hvorved de af vort lands kvinder, som opfylder grundlovens stemmeretsforbindelser, erholder stemmeret.»

Underskriftslister
Blant underskriftene fra aksjonen i 1890 finner vi flere kjente navn. Foruten Kvindestemmeretsforeningens styre ved bl.a. Gina Krog, Ragna Nielsen, Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam finner vi kvinnesakspionerene Camilla Collett og Aasta Hansteen, maleren Harriet Backer, Karoline Bjørnson, Randi Blehr og Dagny Juel.

Stortingsarkivet. Foto: Odd Harald Kvammen.

 

Stortingets reaksjon

Stortinget mottok underskriftslister og en adresse fra Kvindestemmeretsforeningen i slutten av april (referert i Stortinget den 28. april 1890). En måned senere, den 28. mai, sendte foreningen inn et supplement til den tidligere fremsendte trykte adresse. Antallet underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget som en uke senere skulle opp til behandling, var totalt 4533.

Kvinnenes aksjon ble ikke viet stor oppmerksomhet under debatten 5.–6. juni 1890, men representanten Andreas Olsen Berger fra Høire viste til at antallet kvinner som krevde stemmerett – 4533 – var en forsvinnende del sett i forhold til antallet kvinner i landet. «Vilde man i modsat Retning faa en Fortegnelse over de Kvinder i vort Land, som beder sig fritaget for at faa denne Ret, turde det Tal blive endnu større», mente han.

Engasjementet vokser

Selv om antallet kvinneunderskrifter til støtte for en grunnlovsendring i 1890 kanskje ikke var overveldende, var engasjementet skapt – og det vokste kraftig i årene som kom. Kvindestemmeretsforeningen, og senere Landskvindestemmeretsforeningen som utgikk fra denne i 1898, sto bak en mengde forslag, appeller og opprop som jevnlig ble stilet til Stortinget.

Ni år etter den første underskriftsaksjonen var antallet nær tredoblet da 12 000 kvinner skrev under på et opprop om kommunal stemmerett for kvinner i 1899. Og da stemmerettssaken ble koblet til spørsmålet om Norges selvstendighet og unionsoppløsningen med Sverige i 1905, var antallet svimlende 300 000.

Ønsker du å se alle underskriftslistene fra 1890?

Alle listene er digitalisert og delt i 5 bolker (pdf-filer på ca. 10 mb): 

Del 1 Del 2 Del 3 Del 4 Del 5

Transkriberte lister:

Del 1 Del 2 Del 3 Del 4 Del 5

Klikk her for å komme til Underskriftsaksjonen i 1905.

Klikk her for å lese mer om stemmerettskampen i artikkelen «Stemmerett for kvinner - Grunnloven § 50»

Nettpresentasjonen er laget av stortingsarkivet.


Sist oppdatert: 15.01.2013 09:59