Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut    Meld feil Meld feil   
  

Stortingsbygningen fra 1866 til i dag

Det er kanskje Norges mest karakteristiske bygning og en viktig del av Oslos bybilde. Det var ikke selvsagt at bygningen skulle få det utseende eller den plassering som den har i dag.

Stortingsbygningen sett fra Eidsvolls plass.
Stortingsbygningen sett fra Eidsvolls plass.

De første årene: i lånte lokaler

Den grunnlovsgivende forsamling i 1814 fant sted i et privat hjem, verkseier Carsten Ankers hus på Eidsvoll. Fra høsten 1814 og frem til 1854 holdt Stortinget til i Christiania lærde Skoles (Christiania Kathedralskole) lokaler på hjørnet av Tollbodgaten og Dronningensgate. Stortinget og Odelstinget holdt møtene sine i festsalen, mens Lagtinget holdt til i en biblioteksal ved siden av. Den gamle festsalen er plassert på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

 

Fra 1854 til 1866 ble møtene i Stortinget holdt i Universitetets «Festivitetslocale»(den nåværende Gamle festsal i Urbygningen), der det var bedre plass til plenumsmøtene.

 

Veien frem til en egen stortingsbygning

Fra 1836 av ble det arbeidet med planer om et nytt møtelokale for Stortinget til avløsning for den gamle katedralskolebygningen som var blitt for liten. Det skulle gå 30 år før Stortinget kunne flytte inn i eget hus. Først var det mange runder for å bestemme seg for tomt. Videre var det ikke enkelt å bli enige om hvordan bygningen skulle se ut.

 

Tomtevalget

Ikke mindre enn tolv ulike tomter ble vurdert som mulig tomt for stortingsbygningen.

 

Kart hvor de ulike tomtenes plassering fremgår
Aktuelle tomter markert med nummer på kartet:

1. Ruseløkkbakken
2. Slottsplassen
3. Klingenberg
4. Studenterlunden
5. Slottsparken
6. Tullinløkka
7. Huseiertomten
8. Carl Johans gate
9. Artilleristalltomten
10. Det gamle universitetsbiblioteket
11. Departementsgården
12. Akershus festning
(Kilde: Riksarkivets nettutstilling «Stortingsbygning med spir og tårn?»)

 

Regjeringen foreslo til slutt å bygge på tomten bak Slottsparken, og dette ble vedtatt i Stortinget. Regjeringen tok derimot ikke beslutningen til følge, og gikk i stedet til innkjøp av dagens tomt. Stortinget ga sin tilslutning til dette i 1857.

 

Utforming av bygningen

Det var minst like vanskelig å bli enige om hvordan stortingsbygningen skulle se ut. En rekke forslag til utforming ble presentert opp gjennom årene. Det finnes i dag skisser av tolv av forslagene. I 1856 utlyste Finansdepartementet en arkitektkonkurranse som ble vunnet av arkitektene Schirmer og von Hanno. Dette forslaget vakte stor debatt, blant annet ble det hevdet at det lignet på en kirke. Forslaget ble forkastet av Stortinget.

 

Schirmer og von Hannos forslag

Schirmer og von Hannos forslag

 

Etter at fristen for konkurransen var gått ut, sendte den svenske arkitekten Emil Victor Langlet inn et forslag. Dette var uortodokst, og Langlet var ikke spesielt kjent, så man ba den etablerte danske arkitekten, professor Christian Hansen, lage et forslag. Hansens forslag vakte ingen  begeistring.

 

Professor Hansens forslag

 

Stortinget vedtok 18. mai 1860 med 59 mot 47 stemmer å bygge en stortingsbygning i tråd med Langlets forslag.

 

Arkitekten

Emil Victor Langlet (født 24.2.1824 i Borås, Sverige) var det svenske kunstakademis reisestipendiat da han i 1857 reiste til Christiania for å presentere sitt forslag til stortingsbygning. Han hadde  lengre studieopphold bak seg i Paris og Roma. Det er sannsynlig at han fikk høre om arkitektkonkurransen fra norske venner i den skandinaviske kunstnerkolonien i Roma.


Langlet hadde praktisk utdanning fra sløydskole og læretid hos en vannverksbyggmester før han begynte på kunstakademiet. Før han bestemte seg for arkitektlinjen, var han i sterk tvil om han ikke skulle velge kunstmaling i stedet. Langlet var samtidig så opptatt av praktiske bygningstekniske ting som ventilasjon og oppvarming at man fryktet at det gikk utover hans kunstneriske utvikling.

Oppdraget med stortingsbygningen var hans store gjennombrudd som arkitekt. Det dannet grunnlaget for hans senere karriere i Sverige hvor han fikk konsentrere seg om sin hovedinteresse: sentralkirker (monumentale kirkebygg med en sentral tårnkonstruksjon).


Langlet har tegnet en rekke andre byggverk i Norge: Drammens teater, Drammens børs, Nissens pigeskole (Bokhandelens hus), rådhuset i Fredrikstad og en rekke bolighus.

 

 Langlets skisse til stortingsbygning

Langlets skisse til stortingsbygning

   

Langlets stortingsbygning

Byggestart var 3. august 1860, grunnstenen ble nedlagt 10. oktober 1861 og Stortinget flyttet inn 5. mars 1866. Total kostnad (inkl. inventar) var 239 333 spesidaler eller litt i underkant av 960 000 kroner. (ca. 57 millioner i 2007-kr.)


Bygningen er oppført i gul tegl med sokkel og detaljer i lysegrå granitt. Stilmessig er den en blanding av en rekke stilarter, og man kan se inspirasjon fra Langlets studieopphold både i Frankrike og Italia. Noe av det som gjorde bygningen populær var at den ikke lignet noen andre parlamentsbygninger. Mens de fleste  parlamentsbygningene hadde salene liggende «beskyttet» inne i sentrum av bygningen, har Langlet plassert stortingssalen ut mot verden utenfor. Rotunden gjør at salen nesten ligger utenpå bygningen. Baksiden av den opprinnelige stortingsbygningen er en kopi av forsiden; her er det den mindre lagtingssalen som stikker ut i en rotunde. Langlet har også designet interiøret helt ned til f.eks. representantenes stoler i salen.

 

I begynnelsen var det bare 35 rom til disposisjon for de 111 stortingsrepresentantene, og selvsagt helt utenkelig at hver representant skulle kunne få eget kontor. Dette kom av at Stortinget hadde en rekke «leieboere»: Norges Geografiske oppmåling, Kanaldirektøren, Statsrevisjonen og Riksarkivet. Men etterhvert fikk man behov for hele bygningen, og leieboerne måtte flytte.

 

Steinløvene på Løvebakken

På Løvebakken ligger to store steinløver på vakt. Løvemotivet er blitt benyttet som riksvåpen i Norge i århundrer, og i 1863 diskuterte Stortinget om det var riktig å plassere to løver utenfor stortingsbygningen. Til slutt ble det bevilget penger til prosjektet.

 

Billedhuggeren Christopher Borch tegnet og modellerte løvene, men det var straffanger fra Akershus festning som hugget dem ut – hovedsakelig Gudbrand Eriksen Mørstad. Han var dømt for et kaldblodig mord, men hadde fått dødsstraffen omgjort til livsvarig slaveri. I 1872 ble han imidlertid benådet «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling» – arbeidet med stortingsløvene ble med andre ord høyt verdsatt. Han emigrerte senere til Amerika sammen med familien sin for å bli rydningsmann på prærien.

  

Stortingsbygningen og krigen

Natten til 9. april ble Stortinget evakuert, mye takket være stortingspresident Hambros personlige initiativ. Stortinget holdt to møter 9. april: det første i en kino på Hamar og det siste på Elverum folkehøgskole.


Stortingsbygningen ble først besatt ut på ettermiddagen 9. april. De første dagene ble bygningen brukt som forlegning for tyske tropper. Etterhvert rykket Reichskommissar Josef Terboven inn med sin administrasjon. Stortingssalen fikk stort sett stå i fred, men lagtingssalen ble «ominnredet» med senket tak, mahognypanel på veggene og et interiør med moderne funkispreg. Terboven selv valgte Eidsvoldsgalleriet til sitt private kontor. Bildene av eidsvoldsmennene ble erstattet av tyske landsskapsmalerier, men heldigvis ikke ødelagt.

 

Etterkrigstid: utvidelser

Behovet for mer plass meldte seg raskt etter krigen, og i årene 1951–1959 ble det oppført en fire etasjes  kontorbygning på baksiden av stortingsbygningen. Gårdsplassen ble bygget inn og stortingssalen ble utvidet. Arkitekt Nils Holter hadde ansvaret for byggearbeidene.


De siste årene har det også pågått til dels store ombyggingsarbeider. Behovet for flere kontorer og konferanserom førte til at Stortinget i 1972 kjøpte Prinsens gate 26 (Alliancegården er fra 1881, der Halvorsens Conditori har holdt til siden den tid), i 1988 Akersgata 21 (Astoria hotell), i 1993 Nedre Vollgate 20, i 1997 Nedre Vollgate 18 (Perminalen) og i 1999 Tollbugaten 31 (NORAD-gården). I Akersgata 18 leier Stortinget lokaler til et komitéhus. Sommeren 2009 ble det installert et moderne konferanseanlegg i stortingssalen.


Sist oppdatert: 05.09.2013 13:20 


Se også

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget