Miniatyrportrett av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne 1821. Ukjent kunstner. Foto: Riksantikvaren
Kongens protegé – Bredo Henrik Morgenstierne
I løpet av de 10-15 første årene etter 1814 utbetalte Carl Johan større og mindre beløp til omkring 200 nordmenn i form av gaver, årlige pensjoner og lån. Hensikten var å skape sympati og støtte for unionskongedømmet og egen person.
Morgenstiernes innrømmelse som gjorde at han mistet stortingsplassen. Innrømmelsen om at han hadde bedt om at stipendiet fra Carl Johan måtte overføres til sønnen, ble lagt fram i Stortingets møte 10. februar 1824. Dokumentet gjorde at sorenskriveren fra Bamble ble betraktet som inhabil og mistet plassen på Stortinget. Foto: Stortingsarkivet
En av disse kongelige pensjonistene var juristen Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne. I 1820 fikk han embetet som sorenskriver i Bamble. Under det turbulente Stortinget i 1821 viste Morgenstierne seg som en sann kongesvenn da han sendte Carl Johan et brev med støttende og trøstende ord med brodd mot sine embetskolleger på Stortinget. Året etter søkte han et høyere embete, men stillingen gikk til en annen. Som plaster på såret fikk Morgenstierne av Carl Johans private kasse et tilskudd på 400 speciedaler til de inntekter sorenskriverembetet gav.
Da Morgenstierne møtte på Stortinget i 1824 ble han under behandlingen av fullmaktene konfrontert med spørsmålet om inhabilitet på grunn av pengene han hadde mottatt fra kongen. Morgenstierne opplyste at han hadde gitt avkall på tilskuddet før valget. Men Stortinget mistenkte ham for å ha latt pengene gå videre til en annen i familien, og Morgenstierne ble avkrevd en erklæring om at så ikke hadde skjedd. Noen slik erklæring var det ikke mulig for sorenskriveren å komme med. Tvert imot leverte han Stortinget et brev der han innrømmet å ha bedt kongen overføre beløpet til sønnen. Morgenstierne mistet dermed sin plass og måtte tusle ydmyket og skandalisert ut av Stortinget, slik Henrik Wergelands tegning og rim beskriver.
Wergelands tekst til tegningen lyder:
Den scandaleuse Historie da Skriveren i Bamble blev rejeceret fra Storthinget.
Henrik Wergelands tegning fra stortingsmøtet 10. februar 1824. Henrik Wergeland (1808‒45) var 16 år gammel og elev ved Katedralskolen i Christiania da Stortinget inntok skolens auditorium i 1824. Som tilhører på galleriet registrerte Wergeland episoden med Stortingets avvisning av sorenskriver Morgenstierne og laget en fargelagt tegning av begivenheten. Det er i dag det eldste bilde av Stortingets første møtested, benyttet fra 1814. Foto: Nasjonalbiblioteket
Om høivise Lucifer (Jeg vil ham saa nu skjelde)
Rygtet kan fortælle,
Hva jeg nu skriver her:
Den Pensionær,
Herr Lucifer;
(Dog gjerne,
Jeg nævner ham en Morgenstjerne)
Blev reent forkastet,
Hvorpaa han hastet,
Forbandet fort,
Af Thinget bort.
Han tænkte nok i Byen være,
For at fortære,
Dietpengene med mere,
Hos Zuvan;
Men han,
Til Bamble maatte tye,
Og sue paa Labben! –
Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.