Prins Carl av Danmark var gift med Maud, datter av den britiske kongen Edward 7. Carl ble tidlig lansert som kandidat til den norske trone da det ble klart at Norges tilbud til kongehuset Bernadotte ville bli avslått.

Sommeren 1905 foregikk det et ivrig diplomatisk spill i København, hvor nordmennene forsøkte å overtale prins Carl til å stille seg i spissen for Norge og underhandlingene med Sverige om unionsoppløsningen. Av hensyn til Sverige ønsket imidlertid ikke den danske prinsen å reise til Norge før forholdet mellom partene var avklart.

Etter at forhandlingene i Karlstad hadde resultert i en folkerettslig gyldig opphevelse av unionen, stilte prins Carl krav om folkeavstemning om statsformen. Det var en økende republikansk stemning i Norge.

Monarki eller republikk

Styrken i republikanernes krav om folkeavstemning over statsformen fikk regjeringen til å gjøre den mer til et spørsmål om valg av konge enn av regjeringsform. Ved folkeavstemningen 12.‒13. november stemte 78,9 % for prins Carl og monarki, 21,1 % for republikk.

I kveldsmøte 18. november møtte representantene i kjole og hvitt og «kåret» Hans kongelige høyhet prins Carl av Danmark til Norges konge. Valget var enstemmig, også republikanerne stemte for.

To timer etter at president Berners telegram var avsendt innløp prinsens aksept, og han meddelte hvilke navn han hadde antatt for seg og sin sønn. Prins Alexander fikk navnet Olav, som på telegrammet først ble feilstavet «Olaf».

Haakon 7.s ed til Stortinget

Den 27. november møtte kong Haakon 7. i Stortinget til edsavleggelse. Kongens vogn ankom Løvebakken kl. 12, foran en pyntet stortingsbygning med riksvåpen i 3. etasje, store norske flagg på fasaden og langs gjerdet, og girlandere på fasaden og mellom flaggstengene.

Utsmykningen og illuminasjonen av stortingsbygningen i forbindelse med kongeinntoget og edsavleggelsen var del av et langt større opplegg for dekorering av kongens prosesjon, fra ilandstigningen på Vippetangen den 25. november, via Festningsplassen på Akershus, langs Kirkegaten og opp Karl Johans gate til Slottet.

Inne i stortingssalen ble kongen mottatt av president Berner med en kort tale som munnet ut i en oppfordring om å avlegge den ed til forfatningen som Grunnloven foreskriver. Edsformularet fikk kongen overrakt av statsminister Michelsen. Foran den samme tronstol som Oscar 2. hadde forlatt ved sitt siste besøk i Stortinget 19. oktober 1903 avla han kongeeden som foreskrevet i Grunnloven § 9.

Presidenten kvitterte med noen få ord om kongens valg av kongenavn og valgspråket «Alt for Norge». Han så i begge deler et varsel om en lykkelig framtid for Norge. I den enda kortere svartalen ga kongen ord til sine forventninger om et godt samarbeid med Stortinget.

Vel en uke senere, den 6. desember 1905, signerte kongen sin første proposisjon til Stortinget. Mens proposisjonene fra Oscar 2. ble innledet med «Vi Oscar af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders, Gjøre vitterligt» var dette forenklet til «Vi Haakon Norges Konge Gjør vitterligt».

Kongen og folket

Den 13. juni 1906 la konge, dronning og kronprins ut på kroningsreise til Trondheim. Reisen gikk fra Kristiania via Hamar til overnatting på Lillehammer. Deretter gikk turen videre til Otta og overnatting på Toftemoen.

Den 15. juni var kongeparet ankommet Lesja, før turen gikk oppover Gudbrandsdalen til Romsdalen og overnatting i Aandalsnes den 16. juni. Derfra gikk ferden videre med skip til Molde den 17. juni, Christiansund den 18. juni og, endelig, ilandstigning i Trondheim den 19. juni. Panserskipet «Norge» fulgte kongeskipet til havn.

Overalt ble kongefamilien hyllet av tusenvis av fremmøtte. Reisen ble godt dokumentert med samtidige postkort.

Kongefamilien ble installert i den ærverdige kongeboligen Stiftsgården. Den 22. juni ble kongen og dronningen kjørt i karét til domkirken, der nærmere 2500 mennesker var til stede under kroningen.

Sammen med biskop Vilhelm Wexelsen kunne den forhenværende republikaneren Christian Michelsen sette kronen på monarkens hode i Trondheims domkirke, i det som skulle bli den siste kroningen av en norsk monark (fremtidige kroninger ble avskaffet ved grunnlovsendring av Stortinget). Det nasjonale kongedømmet var etablert.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Den første stortingsproposisjon i Haakon 7.s navn, 6. desember 1905. Kong Haakons første proposisjon var et forslag om pensjon til enken etter en statsansatt som hadde omkommet i tjeneste, toldbetjentenken Marie Dahl. Foto: Stortingsarkivet