Bevilgningsreglementet

Stortingets vedtak av 19. november 1959, med endringer av 31. mai 1974, 27. mai
1977, 19. desember 1978, 9. juni 1982, 20. desember 1983, 20. mars 1985,
19. desember 1985, 16. desember 1986, 14. juni 1990, 11. juni 1991,
7. november 1991, 3. november 1992, 12. november 1993, 19. juni 1997,
22. mars 2001, 2. desember 2002, 6. mai 2003 og 26. mai 2005.

 Bevilgningsreglementet i PDF

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Dette bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet
medregnet folketrygden.

§ 2. Unntak fra bestemmelsene i Bevilgningsreglementet

Unntak fra bestemmelsene i Bevilgningsreglementet i enkeltsaker
krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.

Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper for statsbudsjettet

§ 3. Hvilke utgifter og inntekter statsbudsjettet skal inneholde

Budsjettet vedtas for kalenderåret.

Budsjettet skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter knyttet
til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved
Stortingets bevilgningsvedtak. Bevilgningene skal være basert på realistiske
anslag over utgiftene og inntektene.

Utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å
bli kontant betalt, med det unntaket som følger av § 7 annet ledd om
avskrivninger.

Utgifter og inntekter skal føres opp i budsjettet med brutto beløp,
med det unntaket som følger av § 7 første ledd. Kongen kan likevel gi
bestemmelser om nettobudsjettering i forbindelse med utskifting av
utstyr.

§ 4. Statsbudsjettets inndeling

Budsjettet skal inndeles i kapitler og poster.

Hvert kapittel skal inneholde en eller flere utgifts- eller inntektsposter
som gjelder samme formål. Så langt mulig bør bevilgningene
under ett kapittel bare disponeres av en virksomhet eller en likeartet
gruppe virksomheter.

Utgiftspostene skal inndeles etter art på avdeling for:
1. statens egne driftsutgifter.
2. nybygg, anlegg mv.
3. overføringer til andre.
4. utlån, statsgjeld mv.

Inntektspostene skal inndeles etter art på avdeling for:
1. salg av varer og tjenester.
2. inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.
3. overføringer fra andre.
4. tilbakebetalinger mv.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke utgifter og inntekter
som faller inn under de enkelte avdelingene.

§ 5. Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts- og inntektspost.

Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller brukes til andre formål
enn forutsatt av Stortinget. Unntak fra dette krever hjemmel i
§§ 11 eller 12, eller at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:

1. overslagsbevilgning, som gir hjemmel til å overskride bevilgningen
mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes
ved bevilgninger der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt
av Stortinget.
2. kan nyttes under, som gir hjemmel til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot tilsvarende innsparing under den
bevilgningen det henvises fra.

Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres til etterfølgende
budsjettår med unntak av at:
1. ubrukt driftsbevilgning kan overføres til neste budsjettår med inntil
fem prosent av bevilgningen.
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet kan overføres, gir
hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene.
Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg,
anlegg, materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan være
usikker.

§ 6. Vedtak om forpliktelser for framtidige budsjettår
Staten kan bare pådras forpliktelser som først skal dekkes etter
utløpet av budsjettåret, når Stortinget har gitt særlig samtykke til dette.
Samtykket kan bare gis for det enkelte budsjettår og skal begrenses
oppad til et bestemt beløp.

Kongen kan likevel gi bestemmelser om adgang til å inngå leieavtaler
og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret. Avtalene må
gjelde den ordinære driften av statlige virksomheter, og utgiftene i forbindelse
med avtalene må kunne dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå
på vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden.

§ 7. Særregler for statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
For statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten skal netto driftsresultat føres
opp til bevilgning.

Driftsresultatet skal inneholde avskrivninger av bokførte kapitalgjenstander
og renter på statens kapital og mellomværende med statskassen.

Kapittel 3 Kongens forslag til statsbudsjett


 § 8. Frister for Kongens forslag til statsbudsjett
Kongens forslag til budsjett for neste budsjettår skal legges fram
for Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning. De tilhørende
vedlegg med nærmere redegjørelse for budsjettforslaget skal legges
fram samtidig.

Tillegg til eller endringer i budsjettforslaget må fremmes innen 10.
november. Innen denne fristen skal det også fremmes forslag om
hvilke endringer i budsjettforslagets saldering som tilleggsforslagene
gjør nødvendige.

§ 9. Redegjørelse for bevilgningsforslagene
Det skal redegjøres for innholdet av og begrunnelsen for bevilgningsforslagene.

De resultater som tilsiktes oppnådd, skal beskrives. Det skal også
gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår sammen
med annen regnskapsinformasjon av betydning for vurdering av
bevilgningsforslagene for neste budsjettår.

Kapittel 4 Gjennomføring av statsbudsjettet

§ 10. Disponering av gitte bevilgninger
Utgiftsbevilgningene skal disponeres i samsvar med § 5 og på en
slik måte at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til de forutsatte
resultater.

Ved tilskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet som ellers
ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgang for
tilskuddsforvalteren til å føre kontroll med at midlene benyttes etter
forutsetningene.

§ 11. Budsjettendringer i løpet av budsjettåret
Oppstår det i budsjettåret en uforutsett og nødvendig utgift for staten
som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes
forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke til å
pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter annet og tredje
ledd. Mot slutten av budsjettåret skal endringene i budsjettet oppsummeres
i egen proposisjon om ny saldering av budsjettet.

Kongen i statsråd kan på vilkår som nevnt i første ledd, samtykke i
at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for inntil fem
millioner kroner under den enkelte utgiftspost. Det samme gjelder for
større beløp dersom det er uomgjengelig nødvendig å pådra utgifter før

Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. I tilfeller som nevnt i annet punktum,
må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning så snart som mulig,
og inntil Stortinget har vedtatt ny bevilgning må utgiftene begrenses til
det som er strengt nødvendig.

Kongen kan bestemme at Regjeringen kan samtykke i at det pådras
utgifter uten bevilgningsmessig dekning for saker som gjelder mindre
beløp og ikke er av prinsipiell natur.

Kongen kan for øvrig gi bestemmelser om overskridelse av:
1. driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter.
2. investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger
under samme budsjettkapittel.
3. driftsbevilgninger med inntil fem prosent til investeringsformål
mot tilsvarende innsparing i løpet av de tre følgende budsjettår.
 

For samtykke til å pådra staten forpliktelser for framtidige budsjettår,
jf. § 6, gjelder bestemmelsene i første, annet og tredje ledd tilsvarende
så langt de passer.

§ 12. Nødsfullmakter
Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller
sikkerhet er i fare, kan Kongen gi fylkesmannen og andre lokale forvaltningsorganer
fullmakt til å dekke uforutsette utgifter uten bevilgningsmessig
hjemmel når dette må skje før slik hjemmel kan gis etter § 11. Selv om fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger, kan fylkesmannen likevel pådra slike utgifter når dette er uomgjengelig nødvendig for å ivareta samfunnsviktige interesser.

Kapittel 5 Statsregnskapet

§ 13. Statsregnskapet
Statsregnskapet skal inneholde et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap.

Bevilgningsregnskapet skal under hver post i budsjettet vise regnskapsførte
utgifter og inntekter, overført beløp fra forrige år, total
bevilgning i budsjettåret og overført beløp til neste år.

Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens og trygdenes
eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med bevilgningsregnskapet.

I tilknytning til statsregnskapet skal det utarbeides oversikter som
viser:
1. samtykker til overskridelse av budsjettet.
2. samtykker til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret i forbindelse
med bestilling av materiell o.l. og tilsagn om tilskudd, lån
og garantier, og hvilke forpliktelser som er pådratt i henhold til
samtykkene.
3. samtykker til låneopptak, hva staten har lånt og endring av statsgjelden.

Melding om statsregnskapet skal sendes Stortinget så snart regnskapet
foreligger.

Departementene skal i tilknytning til bevilgningsregnskapet gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke uvesentlige avvik mellom bevilgnings-
og regnskapstall.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om føring av statsregnskapet.

Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen

§ 14. Kontantbeholdningen
Statskassens kontantbeholdning skal plasseres som innskudd på
folio i Norges Bank og bare benyttes i samsvar med gitte bevilgninger
eller særlig samtykke fra Stortinget. Kongen kan likevel bestemme at
deler av kontantbeholdningen:
1. plasseres i andre banker når det er nødvendig å fravike statens
konsernkontoordning av hensyn til effektiv oppgaveutførelse, og
slike innskudd ikke overstiger behovet for nærmeste framtid.
2. benyttes til finanstransaksjoner som har til hensikt å redusere statens
finanskostnader eller ivareta pengepolitiske mål.

Kapittel 7 Ikrafttredelse

§ 15. Ikrafttredelse
Reglementet trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves
Bevilgningsreglementet 19. november 1959.


Sist oppdatert: 03.11.2017 09:22