Grunnloven inneholder de grunnleggende rettighetene og pliktene som resten av landets lover bygger på. Den danner rammene for de andre lovene, og ingen annen lovgivning står over Grunnloven. Den norske grunnloven er i dag en av de eldste gjeldende grunnlovene i verden. Grunnloven vår har holdt seg aktuell gjennom 200 år og endres stadig for å tilpasses et samfunn i utvikling.

Hvordan endres Grunnloven?

Når Grunnloven endres, ligger det en lang prosess bak. Det er Stortinget, som lovgivende forsamling, som endrer Grunnloven. En grunnlovsendring krever to tredjedels flertall i Stortinget, og to tredjedeler av representantene må også være til stede i salen når vedtaket fattes. Dette er et større flertall enn ved andre lovendringer, der det kun trengs over halvparten av stemmene. Det skal altså mer til for å endre Grunnloven enn andre lover. Grunnlovsforslag skal fremmes i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Deretter blir forslagene behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Det vil si at det må være et stortingsvalg mellom forslaget og vedtaket, så du som velger kan få uttrykke din mening ved å stemme på et parti som deler ditt syn på saken.

Debatt om fremsatte grunnlovsforslag

De grunnlovsforslagene som ble debattert før valget i 2017, var anerkjennelse av det samiske folk, stemmerett for 16-åringer, folkeavstemninger, forbud mot uforholdsmessige inngrep i borgernes frihetssfære og retten til å søke
asyl. Disse forslagene vil bli tatt opp til behandling og skal stemmes over i en av de tre første storting i den neste stortingsperioden, 2017–2021.