«Rett til å stemme. Stemmerett for alle i 100 år»

Den 17. juli 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse om at stemmerett skulle suspenderes dersom man mottok fattigstøtte. Vedtaket i 1919 er historisk viktig fordi det markerte at sosial og økonomisk status eller personlige egenskaper ikke lenger skulle være bestemmende for om man hadde fulle borgerrettigheter.

Det kan argumenteres for at alminnelig stemmerett først ble en realitet ved opphevelsen av suspensjonsbestemmelsen mot fattigfolk i 1919.

Bestemmelsen var blitt innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Da kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn i 1913, skjedde det en markant økning i antallet stemmeberettigede som ble rammet av suspensjonen. I de godt og vel 20 årene bestemmelsen besto rammet den urettferdig og den rammet mange flere enn den i utgangspunktet var tenkt å ramme.

Suspensjon av stemmeretten til fattige ble et utrykk for sosial urettferdighet. At bestemmelsen, som ble enstemmig innført uten debatt eller motstand i 1898, ble fjernet nesten like selvfølgelig og helt enstemmig bare 21 år senere, hang sammen med de store endringene i synet på sosiale spørsmål, sosialhjelp, individets og menneskets verdighet og folkestyrets karakter i tiårene rundt 1900.

I 1919 handlet det om å gi alle mennesker rett til demokratisk deltagelse, uavhengig av sosiale og økonomiske rammer. I dag handler det om å få alle til å bruke stemmeretten, og delta i demokratiske prosesser, valg og påvirkning av det samfunnet vi lever i.


Sist oppdatert: 11.03.2019 11:10