Stemmerettens historie

Foto: Norsk folkemuseum

Tidslinje over stemmerettens historie

Retten til å stemme ble gitt til en liten og priviligert del av den mannlige befolkningen i 1814. Siden den gang har rettigheten gradvis blitt utvidet til å gjelde stadig flere samfunnsgrupper, men ikke uten kamp. Her finner du en oversikt over milepæler i stemmerettshistorien.

Foto: Oslo Museum

Hvem mistet stemmeretten?

Bestemmelsen om suspensjon av stemmeretten til fattigunderstøttede rammet urettferdig og flere enn den i utgangspunktet var tenkt å ramme. Les mer om hvordan suspensjonsbestemmelsen ble praktisert og om hvem som ble rammet.

Kampen for kvinners stemmerett

Den 11. juni 1913 fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn. I perioden 1890 til 1913 var spørsmålet om kvinners stemmerett oppe til behandling i Stortinget 15 ganger. Les mer om kampen for kvinners stemmerett.

Tegning fra boken «Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe: pendant les années 1838, 1839 et 1840 sur la corvette la Recherche» (1852). Kilde: Nasjonalbiblioteket.

Da samer fikk stemmerett

Grunnloven fra 1814 ekskluderte samer fra politisk deltakelse. I 1821 ble Grunnloven endret for aller første gang, og samer og andre som betalte rettighetsskatt i Finnmark fikk stemmerett ved stortingsvalg.

Foto: Oslo Museum/Olaf Martin Peder Væring.

Paragraf 52 d – suspensjon av fattige

I de 21 årene bestemmelsen om suspensjon av stemmeretten til fattigunderstøttede bestod, var saken oppe til behandling i Stortinget en rekke ganger. Les mer her.

 Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Tilbake til stjerner i manntallet»

Mellom 1898 og 1919 var en stjerne eller et kryss i manntallet synonymt med at en person hadde fått stemmeretten suspendert etter å ha mottatt fattigstøtte. I 1919 vedtok et enstemmig Storting at stemmeretten skulle være for alle, uavhengig av sosial og økonomisk status. Men på 1930-tallet blusset debatten opp igjen.

Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket

Marcus Thrane og stemmeretten

I mai 1850 overleverte Marcus Thrane og Arbeiderforeningene en petisjon til kong Oscar 1. – underskrevet av nesten 13 000 menn. Denne inneholdt ti krav som foreningen ønsket at kongen og regjeringen skulle gjøre noe med. Det åttende kravet var alminnelig stemmerett.