NRK Super-solister og Eidsvoll ballettsenter rapper

NRK Super-solister og Eidsvoll ballettsenter rapper "Til Dovre faller" under 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Grunnloven

Hver 17. mai feirer vi Grunnloven og at Norge er et demokrati hvor alle borgerne har de samme rettighetene. 

Grunnloven ble skrevet på Eidsvoll i 1814, av 112 menn som var valgt fra ulike steder i landet. Etter seks uker med intense diskusjoner ble de enige om hva som skulle stå i Norges grunnlov.

I 1814 hadde Norge vært i union med Danmark i mange hundre år, og skulle egentlig inn i en ny union med Sverige. Men mange i Norge ønsket heller at Norge skulle bli et selvstendig land med en helt egen grunnlov.

Danske prins Christian Frederik ville gjerne bli konge i et selvstendig Norge, men han trengte støtte fra folket. Derfor samlet han 112 menn fra store deler av landet for å skrive Norges grunnlov. De måtte være raske, og derfor ble ikke fylkene som lå lengst unna Eidsvoll representert.

Union med Sverige

Rommet i Eidsvollsbygningen, ikke langt fra Oslo, der Grunnloven ble skrevet i 1814. Foto: Svein Grønvold, Samfoto/ NTB Scanpix
I dette rommet i Eidsvollsbygningen, ikke langt fra Oslo, ble Grunnloven skrevet i 1814. Foto: Svein Grønvold, Samfoto/ NTB Scanpix

På Eidsvoll diskuterte de hvordan Norge skulle styres og hvem som skulle få være med å bestemme. Dette skrev de ned i Grunnloven. Da arbeidet var ferdig, skrev alle mennene under og merket det med sitt segl. Et segl er en form for stempel. Deretter valgte de Christian Frederik til konge.

Nordmennene fikk ikke beholde den selvstendigheten de ønsket. Etter bare noen måneder ble Norge tvunget inn i unionen med Sverige, og Christian Frederik måtte forlate Norge. Heldigvis fikk Norge beholde Grunnloven.

I 1905, 91 år senere, gikk Norge ut av unionen med Sverige og kunne feire 17. mai som et fritt og selvstendig land.

Hva står i Grunnloven?

I Grunnloven står det hvordan Norge skal styres og hvilke rettigheter innbyggerne har. Det viktigste som står i Grunnloven er:

Demokrati

Demokrati betyr «folkestyre», og i et folkestyre er det folket som bestemmer. Derfor er stortingsrepresentantene som sitter på Stortinget valgt av folket i Norge.

Hvert fjerde år er det stortingsvalg, og alle over 18 år kan stemme på det partiet de vil. De 169 mennene og kvinnene som får flest stemmer, blir stortingsrepresentanter og får dermed hver sin plass i stortingssalen. De har fått tillit av folket til å ta beslutninger på vegne av - det vil si for - folket.

Fordeling av makt

For at ikke all makten skal ligge kun ett sted, deles makten på tre:

Menneskerettigheter

Alle som bor i Norge har noen grunnleggende rettigheter som er helt like for alle. Dette er noen av dem:

  • Ytringsfrihet: Du kan si, tenke, skrive og mene det du vil.
  • Religionsfrihet: Du kan velge om du vil tro på en gud.
  • Rettsikkerhet: Du kan ikke straffes uten at du har brutt en lov.

Oppgaver til klasserommet

Ta ordet på Speaker's Corner

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende rettighetene som nevnes i Grunnloven. Oppgaven "Speaker's Corner" er en øvelse i nettopp denne rettigheten.

Hva betyr de ulike paragrafene?

Her finner du noen grunnlovsparagrafer dere kan snakke om i klasserommet. Paragrafene er gjengitt i et forenklet språk som skal gjøre dem lettere å forstå for barn.


Sist oppdatert: 15.05.2018 13:25