Amina Bile med flere demonstrerer foran Stortinget. Foto: Torstein Bøe/ NTB scanpix

Amina Bile med flere demonstrerer foran Stortinget. Foto: Torstein Bøe/ NTB scanpix

Gå til aksjon

Aksjon er en synlig påvirkningskanal. Aksjoner kan ta mange ulike former: underskriftskampanjer, støtteaksjoner, boikotter og demonstrasjoner er noen av dem.

Aktuelle kompetansemål

  • Gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen (etter 10. klasse)
  • Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad (etter Vg 1/ Vg 2)

Læreplan i samfunnsfag, udir.no

Aksjoner er ofte tverrpolitiske. Det betyr at personer med ulike partipolitiske ståsteder går sammen for å kjempe for en sak de er enige om. Aksjoner skiller seg slik fra partipolitikken.

Ofte er en aksjon planlagt av en organisasjon, eller flere organisasjoner går sammen for å skape oppmerksomhet rundt en konkret sak. En styrke ved aksjoner er at de ofte fører til mediedekning.

Fysiske og digitale aksjoner

Ofte er aksjonistenes mål å fange politikernes oppmerksomhet, fordi det er disse som sitter med makt til å ta beslutninger i den aktuelle saken aksjonistene er opptatt av. Mange velger derfor Eidsvolls plass utenfor Stortinget som arena. Vil du aksjonere på Eidsvolls plass, må du søke om tillatelse på forhånd.

Fakkeltog foran Stortinget. Foto av Mimsy Møller/ Samfoto/ NTB Scanpix
Mange velger plassen foran Stortinget som sted for sine aksjoner. Foto: Audun Braastad/ NTB Scanpix

Foruten fysiske aksjoner blir det stadig vanligere med digitale underskriftskampanjer og aksjoner eller kampanjer i sosiale medier. Flere organisasjoner oppfordrer også sine medlemmer til å skrive under på opprop via tekstmelding. Slik sprer de aksjonens budskap til mange mennesker, som befinner seg på ulike steder, på kort tid.

Klarer du å få med deg mange mennesker på aksjonen, og særlig hvis greier å få media til å dekke saken, øker sjansene for at du blir hørt av politikerne på Stortinget eller lokalt – der du bor. 

Velg riktig tidspunkt for aksjonen

Det er viktig å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå med aksjonen, både for å vite når du skal aksjonere og hvordan.

Dersom du ønsker å påvirke Stortingets beslutninger, bør du som regel være tidlig ute. Ettersom utfallet av de fleste politiske sakene avgjøres i fagkomiteene – før saken kommer til behandling i stortingssalen – vil det som regel være for sent å aksjonere den dagen saken din skal opp til votering (avstemning) i Stortinget. Jo tidligere du begynner, jo større er sjansen for at du får gjennomslag.

Kraftlinje i Hardanger. Foto: Johan Simon Seland/ Flickr (CC-BY-2.0-lisens)
Aksjonister tok i bruk sivil ulydighet for å protestere mot bygging av kraftlinjer i Hardanger i 2011. Foto: Johan Simon Seland/ Flickr (CC-BY-2.0-lisens)

Lær mer om hvordan sakene behandles i Stortinget, for å forstå når du bør aksjonere.

Sivil ulydighet og støttemarkeringer

Vi skiller mellom lovlige og ulovlige aksjoner. En ulovlig aksjon kalles sivil ulydighet, og kan for eksempel dreie seg om trafikkblokader eller demonstrasjoner som ikke er varslet til politiet på forhånd.

Ulovlige aksjoner, som er til hinder for andre eller medfører skader på gjenstander og eiendom, er straffbare. For eksempel grep politiet inn mot sivil ulydighet, da de fjernet aksjonister som forsøkte å stanse byggingen av kraftlinjer i Hardanger i 2011.

Aksjoner trenger imidlertid ikke ta form av en protest eller et innlegg i en politisk debatt. De kan også være et uttrykk for støtte eller samhold. Etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 samlet folk seg i rosemarkeringer og fakkeltog i hele landet. I Oslo møtte nærmere 200.000 mennesker opp på Rådhusplassen for å minnes ofrene og hedre demokratiet.


Sist oppdatert: 02.02.2018 13:30