Amina Bile med flere demonstrerer foran Stortinget. Foto: Torstein Bøe/ NTB scanpix

Amina Bile med flere demonstrerer foran Stortinget. Foto: Torstein Bøe/ NTB scanpix

Gå til aksjon

Underskriftskampanjer, støtteaksjoner, boikott og demonstrasjoner er eksempler på måter vi kan si ifra om noe vi er uenig. Aksjoner kan påvirke samfunnet, så engasjer deg og gå til aksjon!

Aksjoner er ofte tverrpolitiske. Det betyr at personer med ulike politiske ståsteder går sammen for å kjempe for en sak de likevel er enige om.

Ofte er en aksjon planlagt av en organisasjon, eller flere organisasjoner går sammen for å skape oppmerksomhet rundt en konkret sak. Aksjoner kan få føre til stor mediedekning av saken det aksjoneres for.

Fakkeltog foran Stortinget. Foto av Mimsy Møller/ Samfoto/ NTB Scanpix
Mange velger plassen foran Stortinget som sted for sine aksjoner. Foto: Audun Braastad/ NTB Scanpix

Hvordan organisere en aksjon og hvordan du kan skaffe hjelp

Hvis du brenner for en sak og vil aksjonere, er det flere veier å gå. Ønsker du å organisere aksjonen alene, kan du starte et opprop over sosiale medier og rekruttere deltagere derfra.

Hvis du derimot ønsker litt hjelp, eller ikke når ut til mange nok folk alene, kan du kontakte noen som har stor innflytelse allerede. Påvirkere (influensere), aksjonsgrupper og organisasjoner som jobber for saker som likner på din, har allerede et stort nettverk og stor påvirkningskraft. De kan hjelpe deg med å få flere med på aksjonen.

Oppmerksomhet er målet

Aksjonistenes mål er å fange politikernes oppmerksomhet. Det er politikerne som sitter med makt til å ta beslutninger i den saken det aksjoneres for. Mange velger Eidsvolls plass utenfor Stortinget som arena for en aksjon. Skolestreik for klimaet og Black Lives Matter-demonstrasjonene er eksempler på kraftfulle demonstrasjoner foran Stortinget som har fått mye oppmerksomhet fra både media og politikere.

For at en aksjon skal få nok oppmerksomhet til å nå politikerne, er aksjonister ofte avhengig av mediedekning. For å sørge for at media vet om aksjonen, er det lurt å tipse journalister på forhånd, slik at de vet hva det aksjoneres for, og hvor det skal skje. Jo flere som deltar på aksjonen, jo større er sannsynligheten for at media vil dekke den.

Når skal du aksjonere?

Det er viktig å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå med aksjonen, både for å vite når du skal aksjonere og hvordan. Dette avhenger av hva slags sak du aksjonerer for.

Dersom du ønsker å påvirke Stortingets beslutninger, bør du være tidlig ute. Utfallet av sakene Stortinget diskuterer avgjøres nemlig før debatten i stortingssalen. Derfor er det som regel for sent å aksjonere den dagen saken din skal opp til debatt og votering (avstemming) i Stortinget. Jo tidligere du begynner, jo større er sjansen for at du får gjennomslag.

Hvis du aksjonerer med håp om at politikere skal løfte frem saken din i Stortinget er det flere gode tidspunkt å gjøre det på. Merkedager som er relevante for saken din, slik som veterandagen eller menneskerettighetsdagen, kan for eksempel være gode tidspunkter for å få oppmerksomhet.

Demonstrant bæres bort av politiet. Foto: Terje Pedersen / NTB
En demonstrant fra aksjonistgruppa Extinction Rebellion bæres bort av politiet etter en ulovlig demonstrasjon utenfor klima- og miljødepartementet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Sivil ulydighet

Å aksjonere er en del av ytringsfriheten vår, og dermed en forutsetning for et godt demokrati. Samtidig går det et skille mellom lovlige og ulovlige aksjoner. En ulovlig aksjon kalles sivil ulydighet. Eksempler på dette kan være trafikkblokader eller demonstrasjoner som ikke er varslet til politiet på forhånd.

Ulovlige aksjoner som er til hinder for andre, eller fører til skader på gjenstander og eiendom, er straffbare. For eksempel grep politiet inn mot sivil ulydighet, da de fjernet aksjonister fra Extinction Rebellion som sperret trafikken utenfor Slottet i august 2021.

Støttemarkeringer

Aksjoner er ikke alltid protester eller innlegg i politiske debatter. De kan også være et uttrykk for støtte eller samhold.

Etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 samlet folk seg i rosemarkeringer og fakkeltog i hele landet. I Oslo møtte nærmere 200.000 mennesker opp på Rådhusplassen for å minnes ofrene og hedre demokratiet.


Les også:


Sist oppdatert: 10.01.2022 16:21