Klasserom. Foto: Stortinget

Gjennom å delta i stortingsvalget påvirker du blant annet skolepolitikken. Foto: Stortinget

Bruk stemmeretten

Når du deltar i stortingsvalg er du med på å bestemme utviklingen av samfunnet vårt. 

Aktuelle kompetansemål

  • Gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen (etter 10. klasse)
  • Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad (etter Vg 1/ Vg 2)
  • Analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg (etter Vg 1/ Vg 2)

Læreplan i samfunnsfag, udir.no

Summen av alle stemmene i et stortingsvalg avgjør hvor mange representanter hvert parti får på Stortinget. Styrkeforholdet mellom partiene bestemmer muligheten deres for å få gjennomslag i de sakene som partiene og velgerne deres er opptatt av. Gjennom å stemme i stortingsvalg påvirker du hvilke av samfunnets stemmer som blir hørt, og hvilke saker og samfunnsområder som blir prioritert i årene som kommer.

Partienes kontrakt med velgerne

For at velgerne skal vite hva de de ulike politiske partiene står for, lager alle partier et partiprogram før valget. I partiprogrammet oppgir partiene hva de mener og hva de vil jobbe for innenfor en lang rekke områder, for eksempel skole, innvandring og miljø. 

Valgkamp-ballonger for Senterpartiet.  Foto: Senterpartiet (CC BY 2.0-lisens)
I valgkampen deler partiene ut partiprogrammene sine, der det står hvilken politikk de vil jobbe for. Foto: Senterpartiet (CC BY 2.0-lisens)

Vi kan se på partiprogrammet som en kontrakt mellom et parti og dets velgere. Om partiet får gjennomslag for sakene i programmet sitt, avhenger naturligvis av hvor mange representanter de får inn på Stortinget og hvor mye makt de får.

Men velgerne må kunne stole på at partiene ikke endrer mening i saker de har omtalt i partiprogrammet. Hvis partiene endrer mening, kan velgernes tillit til politikerne svekkes. Velgerne vil da kanskje stemme på et annet parti ved neste valg, eller til og med la være å stemme.

Finner du ingen du er helt enig med?

Svært få finner et parti de er enige med i absolutt alle saker. Selv stortingsrepresentanter opplever i blant å være uenige med flertallet i sine egne parti.

Dette er fordi man gjerne engasjerer seg i politikken på grunn av én eller noen få saker man er spesielt opptatt av. Et parti, derimot, er nødt til å ta standpunkt i alle aktuelle politiske saker. Dermed kan det fort skje at man er enig i noe, men ikke i alt, som står i et partiprogram. Kanskje bør man stemme på det partiet man er minst uenig med?

Lær mer om politiske partier

Selv om det kan være vanskelig å finne et parti man er enig med i alle saker, kan man forsøke å finne et parti som har et ideologisk grunnsyn man er enig i. Ofte vil dette grunnsynet avgjøre hvilket standpunkt partiet tar i ulike saker. For å gjøre deg kjent med partienes grunnsyn, kan du for eksempel finne fram til prinsipprogrammene på deres nettsider.

Visste du forresten at man ikke må være myndig eller ha stemmerett for å bli medlem av et parti?

Partiene setter personer på stemmeseddelen

Når du stemmer på et parti, stemmer du i praksis på en liste med personer. Før stortingsvalget nominerer nemlig partiene sine kandidater i hvert valgdistrikt, og plasserer disse på stemmeseddelen i prioritert rekkefølge.

Stemmesedler i stativ. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (CC BY-ND 2.0-lisens).
Når du stemmer på et parti, stemmer du på en liste av personer som partiet har satt opp i prioritert rekkefølge. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (CC BY-ND 2.0-lisens).

I praksis påvirker derfor partiene sterkt hvilke personer som velges inn på Stortinget. Men hvor mange av sine kandidater partiene får valgt inn fra hvert valgdistrikt avhenger av hvor mange stemmer partiene får.

Bør 16-åringer få stemme?

Synet på hvem som skal ha rett til å stemme har endret seg gjennom historien. For eksempel fikk ikke kvinner lov til å stemme, og man måtte være over 25 år for å ha stemmerett da Grunnloven ble skrevet i 1814. I tillegg var det et krav at de med stemmerett enten var embedsmenn, kjøpmenn eller eide jord. Dette innebar at bare om lag syv prosent av hele befolkningen hadde stemmerett i 1814. Til sammenligning har omtrent 75 prosent av alle som bor i Norge stemmerett i dag.

Se tidslinje over utvidelsene av stemmeretten

Mange av de beslutningene som Stortinget tar, har store konsekvenser for ungdom. Derfor mener noen at også 16- og 17-åringer bør få si sin mening om politiske saker gjennom valg. Også noen stortingsrepresentanter har foreslått dette. Stortinget debatterte senest et forslag om å senke stemmerettsalderen i mai 2016, men det fikk ikke flertall.

Stemmeplikt i noen land

Ved stortingsvalget i 2013 brukte 78,2 prosent av den stemmeberettigede befolkningen stemmeretten sin. Sammenlignet med mange land i verden er dette et høyt tall, men likevel betyr det at over 20 prosent ikke deltok i valget. Hos de yngste med stemmerett var valgdeltakelsen betydelig lavere. I aldersgruppen 18-21 år brukte bare 66,5 prosent stemmeretten sin.

Lær om hvordan stortingsvalg foregår

Visste du forresten at noen land har stemmeplikt? Dette gjelder blant annet Hellas og Australia. Australske borgere over 18 år får bot dersom de lar være å stemme, uten å ha en gyldig grunn til å la være. I Norge er det frivillig å stemme.

Oppgaver til klasserommet

1. Søk på Internett etter partiprogrammene til tre av partiene på Stortinget. Velg et tema (f.eks. skole, innvandring eller miljø), og finn forskjeller og likheter mellom partiene.

2. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har sagt at: «Å finne seg et politisk parti kan sammenlignes med å finne seg en kjæreste. Dersom man er på jakt etter det som er feilfritt og perfekt blir man sittende singel i sofaen under valget.» Hva mener han med det?

3. Tenk deg at du har en venn som akkurat har fått stemmerett ved stortingsvalg, men som ikke planlegger å bruke den. Skriv ned fem argumenter for hvorfor vedkommende bør stemme.

4. Diskuter fordeler og ulemper ved stemmeplikt. Hvorfor/ hvorfor ikke synes du Norge bør innføre en slik plikt?

5. Søk på Internett, og finn et eksempel på at en stortingsrepresentant har vært uenig med sitt eget parti. Hva handlet saken om, og hvorfor tror du representanten var uenig med partiet sitt?


Sist oppdatert: 29.03.2017 12:56