Hvor du bor, hvor gammel du er, hva du lever av, og hvem du identifiserer deg med påvirker hvilket parti du stemmer på ved valg. Illustrasjon: Stortinget

Hvor du bor, hvor gammel du er, hva du lever av, og hvem du identifiserer deg med påvirker hvilket parti du stemmer på ved valg. Illustrasjon: Stortinget

Hvem stemmer på hvilke partier?

Ulike velgere tiltrekkes av ulike partier. For eksempel ville Stortinget sett veldig annerledes ut dersom bare sørlendinger eller bare kvinner stemte. I denne oppgaven utforsker vi dette nærmere.

Aktuelle kompetansemål

  • gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar (Vg 1/ Vg 2)
  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet (Vg1/Vg2)
  • analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg (Vg 1/ Vg 2)
  • beskrive og tolke hovedlinjer i den politiske utviklingen i Norge etter 1814 (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • drøfte sammenhenger mellom verdier, holdninger og politiske handlinger (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)

Læreplan i samfunnsfag og læreplan i programfaget politikk og menneskerettigheter, udir.no

Vi har undersøkt hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare utvalgte grupper i samfunnet hadde stemt ved stortingsvalg. Oversikten finner du i denne presentasjonen (ppt), som også egner seg til bruk i klasserommet.

Utregningen er gjennomført i samarbeid med Institutt for samfunnsforsknings valgforskere, og tar utgangspunkt i stortingsperioden 2013 – 2017. Nærmere metodisk beskrivelse finnes nederst på siden. En ny utregning basert på valgresultatet fra 2017 vil komme etter hvert.

Introduksjon til oppgaven

I Norge har vi det som kalles et flerpartisystem. Det betyr at flere enn bare to partier kjemper om politisk makt og innflytelse. I stortingsperioden 2013 – 2017 var åtte partier representert på Stortinget, men dette tallet kan variere fra periode til periode. I stortingsvalget i 2017 ble også partiet Rødt valgt inn, og vi fikk dermed ni partier på Stortinget.

Senterparti-medlem i valgkamp. Foto: Senterpartiet (CC-BY 2.0-lisens)
Dagens Senterparti springer ut av det tidligere Bondepartiet, og er et eksempel på et parti som har stor oppslutning i en bestemt yrkesgruppe - nemlig bønder. Foto: Senterpartiet (CC-BY 2.0-lisens)

Ettersom vi har såpass mange politiske partier i Norge, er konkurransen om velgerne stor mellom partiene. Som velgere står vi naturligvis fritt til å stemme på hvilket parti vi vil. Samtidig påvirker gjerne kjønn, alder og bosted hva vi er opptatt av og hvem vi identifiserer oss med. Partiet vi stemmer på skal representere oss, og da er det naturlig at vi stemmer på et parti som vi mener deler våre interesser og verdier.

Partiene forbindes i stor grad med de samme politiske sakene over tid. For eksempel ble Senterpartiet (tidligere Bondepartiet) stiftet i 1920 av Norges Bondelag. Fremdeles forbindes Senterpartiet sterkt med landbrukspolitikk, og har høyere oppslutning blant bønder enn i befolkningen for øvrig. Kristelig Folkeparti hadde sitt utspring i kristne misjonskretser i Hordaland på 1930-tallet, og har alltid stått sterkest på Sørlandet og Vestlandet.

Likevel endrer mange av oss meninger gjennom livet, og enkeltsaker kan også påvirke hvilket parti vi stemmer på ved valg. Faktisk skiftet så mange som én av tre velgere parti fra 2009 til 2013. Men velgerne bytter ofte mellom partier som deler grunnleggende ideer om hvordan samfunnet bør styres, for eksempel knyttet til miljøpolitikk, innvandring eller nivået på skatter og avgifter.

Som forarbeid til oppgaven kan det være nyttig å lese om politiske partier, om hvordan Stortinget velges og hvordan en regjering dannes. Se dessuten gjerne denne korte  animasjonsfilmen om temaet. 

Oppgaven

Studer oversikten over hvordan ulike velgergrupper stemmer, og diskuter følgende:

Alder

Salkart som viser hvordan Stortinget kunne sett ut dersom bare de yngste velgerne (18 - 29 år) stemte i stortingsvalget 2013. Simulering: Institutt for samfunnsforskning, illustrasjon: Stortinget
Slik kunne Stortinget sett ut dersom bare de yngste velgerne (18 - 29 år) stemte i stortingsvalget 2013. Simulering: Institutt for samfunnsforskning, illustrasjon: Stortinget
  1. Se på oversikten over hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare de mellom 18-29 år hadde stemt. Hva kan dette fortelle om hvilke politiske saker som er viktige for de yngste velgerne? På hvilke måter skiller dette Stortinget seg fra virkelighetens Storting? Hvorfor tror dere det er slik?
  2. Sammenlign aldersgruppene 18-29 og 50-59. Hva er de største forskjellene mellom disse generasjonene av velgere? Hvorfor tror dere forskjellene er som de er?

Landsdel

Salkart over hvordan mandatene på Stortinget kunne vært fordelt dersom bare personer bosatt på Sørlandet hadde stemt i stortingsvalget 2013.
Kristelig Folkeparti (i gult) ville fått flere seter på Stortinget dersom bare personer bosatt på Sørlandet fikk bestemme. Simulering: Institutt for samfunnsforskning, illustrasjon: Stortinget
  1. Se på oversikten over hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare folk bosatt i samme landsdel som deg selv hadde stemt. Hvilke partier er det sannsynlig at hadde dannet regjering dersom Stortinget så slik ut?
  2. Se på oversiktene for de fem landsdelene. Hvordan kan forskjellene forklares? Se om du kan finne historiske, økonomiske, kulturelle eller næringsmessige forklaringer. 

Kjønn

  1. Se på oversikten over hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare kvinner hadde stemt. Hvilke partier er det sannsynlig at hadde dannet regjering dersom Stortinget så slik ut?
  2. Sammenlign oversiktene over hvordan kvinner og menn stemmer. Hva er de viktigste politiske forskjellene? Hvorfor tror du det er slik?

Nå som dere har blitt bedre kjent med hvilke politiske partier som var mest populære i de ulike velgergruppene i forrige stortingsvalg, er dere kanskje klare for å spå utfallet av stortingsvalget 2017?

Metodisk bakgrunnsinformasjon

På oppdrag fra Stortingets administrasjon har valgforskerne ved Institutt for samfunnsforskning regnet ut hvordan Stortingets sammensetning kunne blitt i perioden 2013 – 2017, dersom utelukkende bestemte grupper i samfunnet stemte i stortingsvalget 2013.

Utregningene som tar for seg aldersgrupper og kjønn er basert på Valgundersøkelsen (2013, Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå). Dette er en landsrepresentativ intervjuundersøkelse blant norske statsborgere i alderen 18 – 79 år, og læreren kan eventuelt finne mer informasjon i boka Valg og velgere, skrevet av Bernt Aardal og Johannes Bergh (red.) og utgitt i 2015. Se også Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport, utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Utregningene som tar for seg landsdeler er basert på faktiske valgresultater i de ulike landsdelene, hentet fra Statistisk sentralbyrå. For mens kjønn og alder ikke registreres når vi avgir stemme, og derfor må undersøkes ved hjelp av andre forskningsmetoder, registreres naturlig nok hvor stemmen avgis.

Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold regnes som Østlandet, Aust-Agder og Vest-Agder som Sørlandet, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane som Vestlandet, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som Midt-Norge, og Finnmark, Nordland og Troms som Nord-Norge.


Sist oppdatert: 05.10.2017 15:34