Hvor du bor, hvor gammel du er, hva du lever av, og hvem du identifiserer deg med påvirker hvilket parti du stemmer på ved valg. Dersom bare kvinner stemte, kunne setene på Stortinget vært fordelt slik. Illustrasjon: Stortinget

Hvor du bor, hvor gammel du er, hva du lever av, og hvem du identifiserer deg med påvirker hvilket parti du stemmer på ved valg. Dersom bare kvinner stemte, kunne setene på Stortinget vært fordelt slik. Illustrasjon: Stortinget

Hvem stemmer på hvilke partier?

Ulike velgere tiltrekkes av ulike partier. For eksempel ville Stortinget sett veldig annerledes ut dersom bare sørlendinger eller bare kvinner stemte. I denne oppgaven utforsker vi dette nærmere.

Aktuelle kompetansemål

  • gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar (Vg 1/ Vg 2)
  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet (Vg1/Vg2)
  • analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg (Vg 1/ Vg 2)
  • beskrive og tolke hovedlinjer i den politiske utviklingen i Norge etter 1814 (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • drøfte sammenhenger mellom verdier, holdninger og politiske handlinger (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)

Læreplan i samfunnsfag og læreplan i programfaget politikk og menneskerettigheter, udir.no

Vi har undersøkt hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare utvalgte grupper i samfunnet hadde stemt ved stortingsvalg. Oversikten finner du i denne presentasjonen (ppt), som også egner seg til bruk i klasserommet.

Utregningen er gjennomført i samarbeid med Institutt for samfunnsforsknings valgforskere, og tar utgangspunkt i stortingsperioden 2017–2021. Nærmere metodisk beskrivelse finnes nederst på siden.

Introduksjon til oppgaven

I Norge har vi det som kalles et flerpartisystem. Det betyr at flere enn bare to partier kjemper om politisk makt og innflytelse. I stortingsperioden 2017–2021 er ni partier representert på Stortinget, men dette tallet kan variere fra periode til periode.

Sjekk hvordan dagens storting ser ut med hensyn til alder, kjønn og yrke

Senterparti-medlem i valgkamp. Foto: Senterpartiet (CC-BY 2.0-lisens)
Dagens Senterparti springer ut av det tidligere Bondepartiet, og er et eksempel på et parti som har stor oppslutning i en bestemt yrkesgruppe - nemlig bønder. Foto: Senterpartiet (CC-BY 2.0-lisens)

Ettersom vi har såpass mange politiske partier i Norge, er konkurransen om velgerne stor mellom partiene. Som velgere står vi naturligvis fritt til å stemme på hvilket parti vi vil. Samtidig påvirker gjerne kjønn, alder og bosted hva vi er opptatt av og hvem vi identifiserer oss med. Partiet vi stemmer på skal representere oss, og da er det naturlig at vi stemmer på et parti som vi mener deler våre interesser og verdier.

Partiene forbindes i stor grad med de samme politiske sakene over tid. For eksempel ble Senterpartiet (tidligere Bondepartiet) stiftet i 1920 av Norges Bondelag. Fremdeles forbindes Senterpartiet sterkt med landbrukspolitikk, og har høyere oppslutning blant bønder enn i befolkningen for øvrig. Kristelig Folkeparti hadde sitt utspring i kristne misjonskretser i Hordaland på 1930-tallet, og har alltid stått sterkest på Sørlandet og Vestlandet.

Likevel endrer mange av oss meninger gjennom livet, og enkeltsaker kan også påvirke hvilket parti vi stemmer på ved valg. Faktisk skiftet så mange som én av tre velgere parti fra 2013 til 2017. Men velgerne bytter ofte mellom partier som deler grunnleggende ideer om hvordan samfunnet bør styres, for eksempel knyttet til miljøpolitikk, innvandring eller nivået på skatter og avgifter.

Som forarbeid til oppgaven kan det være nyttig å lese om politiske partier, om hvordan Stortinget velges og hvordan en regjering dannes. Se dessuten gjerne denne korte  animasjonsfilmen om temaet. 

Oppgaven

Salkart som viser hvordan Stortinget kunne sett ut dersom bare de yngste velgerne (18 - 29 år) stemte i stortingsvalget 2017. Simulering: Institutt for samfunnsforskning, illustrasjon: Stortinget
Slik kunne setene i stortingssalen vært fordelt dersom bare de yngste velgerne (18–29 år) stemte i stortingsvalget 2017. Illustrasjon: Stortinget

Studer oversikten over hvordan ulike velgergrupper stemmer, og diskuter følgende:

Alder

  1. Se på hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare de mellom 18 og 29 år hadde stemt. Hva kan dette fortelle om hvilke politiske saker som er viktige for de yngste velgerne? Hvorfor tror dere det er slik?
  2. Sammenlign aldersgruppene 18–29 og 50–59 (evt. også 60+). Hva er de største forskjellene mellom disse generasjonene av velgere?
Salkart over hvordan mandatene på Stortinget kunne vært fordelt dersom bare personer bosatt på Sørlandet hadde stemt i stortingsvalget 2017. Illustrasjon: Stortinget
Kristelig Folkeparti (i gult) ville fått flere seter på Stortinget dersom bare personer bosatt på Sørlandet fikk bestemme. Illustrasjon: Stortinget

Landsdel

  1. Se på hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare folk bosatt i deres landsdel hadde stemt. Hvilke partier tror dere hadde dannet regjering dersom Stortinget så slik ut? Gjør den samme øvelsen for hjemfylket deres.
  2. Sammenlikn de fem landsdelene. Hvordan kan forskjellene forklares? Handler det om historie, økonomi, kultur eller næring?
  3. Finn et fylke som skiller seg tydelig fra deres eget fylke. Hvorfor tror dere det er slik? Kanskje dere kan finne historiske, økonomiske, kulturelle eller næringsmessige forklaringer?

Kjønn

  1. Se på hvordan Stortinget ville sett ut dersom bare kvinner hadde stemt. Hvilke partier tror dere hadde dannet regjering dersom Stortinget så slik ut?
  2. Sammenlign oversiktene over hvordan kvinner og menn stemmer. Hva er de viktigste forskjellene? Hvorfor tror dere det er slik?

Metodisk bakgrunnsinformasjon

På oppdrag fra Stortingets administrasjon har valgforskerne ved Institutt for samfunnsforskning regnet ut hvordan Stortingets sammensetning kunne blitt i perioden 2017–2021, dersom utelukkende bestemte grupper i samfunnet stemte i stortingsvalget 2017.

Utregningene som tar for seg aldersgrupper og kjønn er basert på Valgundersøkelsen (Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå). Dette er en landsrepresentativ intervjuundersøkelse blant norske statsborgere i alderen 18 – 79 år, og læreren kan eventuelt finne mer informasjon om undersøkelsen på Statistisk Sentralbyrå sine nettsider.

Utregningene som tar for seg landsdeler og fylker er basert på faktiske valgresultater i de ulike landsdelene og fylkene, hentet fra Statistisk sentralbyrå. For mens kjønn og alder ikke registreres når vi avgir stemme, og derfor må undersøkes ved hjelp av andre forskningsmetoder, registreres naturlig nok hvor stemmen avgis.

Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold regnes som Østlandet, Aust-Agder og Vest-Agder som Sørlandet, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane som Vestlandet, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som Midt-Norge, og Finnmark, Nordland og Troms som Nord-Norge.


Sist oppdatert: 16.04.2018 16:09