Bildet av den nye mindretallsregjeringen er fra Slottsplassen januar 2020. Foto: Stortinget

Slik ser Erna Solbergs regjering ut etter at Fremskrittspartiet trådte ut i januar 2020. Nå består regjeringen av statsråder fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Bildet er fra Slottsplassen 24. januar 2020. Foto: Stortinget

Hvordan dannes en regjering?

I etterkant av stortingsvalget høsten 2017 dannet Høyre og Fremskrittspartiet regjering. I 2018 trådte Venstre inn i regjeringen, og i 2019 ble Kristelig Folkeparti med. Året etter, i januar 2020, valgte Fremskrittspartiet å gå ut. Men hvordan blir egentlig en regjering til?

Midt i januar 2018 annonserte statsminister Erna Solberg at partiet Venstre skulle gå inn i regjeringen, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Partiene hadde da jobbet med å undersøke mulighetene for samarbeid helt siden stortingsvalget i september, og sittet rundt forhandlingsbordet siden nyttår. I januar 2019 ble det klart at også Kristelig Folkeparti skulle gå inn i regjeringen, etter en periode med forhandlinger. Året etter, i januar 2020, valgte Fremskrittspartiet å trekke seg fra Solbergs regjering, etter nesten seks og et halv år.

At vi får en ny eller endret regjering i kjølvannet av et stortingsvalg, eller midt i mellom to stortingsvalg, er ikke uvanlig. Det er nemlig ingenting som tilsier at en regjering må forbli den samme i perioden mellom to stortingsvalg. For i stortingsvalget er det jo stortingsrepresentanter vi velger, ikke regjeringsmedlemmer. Har du noen gang hørt om regjeringsvalg i Norge? Sannsynligvis ikke. Så hvordan blir en regjering til?

Hvorfor kommer de ut på Slottsplassen?

I stortingsvalg velger folket hvem som skal sitte på Stortinget, men bare indirekte hvem som skal sitte i regjering. Det er nemlig stortingsrepresentantene som bestemmer hvilken regjering vi får. Så selv om det står i Grunnloven at Kongen velger sin regjering, er det i praksis altså folket som – gjennom å velge stortingsrepresentanter og bestemme partifordelingen i Stortinget – avgjør hvordan regjeringen skal se ut.

Illustrasjon av Kongen i statsråd. Illustrasjon: Inga H. Sætre
Formelt sett er det Kongen som utnevner en ny regjering og nye regjeringsmedlemmer, men i praksis er det ikke hans personlige mening som avgjør. Illustrasjon: Inga H. Sætre

Vårt parlamentariske styresett innebærer at stortingsflertallet kan felle regjeringen. Det betyr at regjeringen ikke kan bli sittende hvis den får flertallet mot seg. Før parlamentarismen  ble innført, var det ikke slik. Da kunne Kongen fritt velge sin regjering – selv når stortingsflertallet var imot.

Det er likevel fortsatt Kongens oppgave å be den aktuelle statsministerkandidaten om å danne regjering. Derfor kommer en ny regjering og nye statsråder, eller ministre, ut på plassen foran Slottet. Men det er altså ikke Kongens personlige mening som avgjør hvem han spør, han spør snarere den statsministerkandidaten som har et regjeringsalternativ stortingsflertallet aksepterer.

Hvem av statsministerkandidatene dette er, blir klart når valgresultatet er kjent, og de politiske partiene på Stortinget har fått snakket sammen. På bakgrunn av disse samtalene gir den avtroppende statsministeren eller stortingspresidenten råd til Kongen om hvem som bør danne regjering.

Går du inn i regjering, må du ut av Stortinget

Valgresultatet i 2017 forandret såpass lite på partibalansen i Stortinget at Erna Solberg beholdt grunnlaget for sin regjering og fikk fortsette som statsminister. Men det var og er likevel rom for at statsministeren kan endre sammensetningen av regjeringen. Så lenge flertallet i Stortinget ikke motsetter seg ved å vedta mistillit mot regjeringen, kan statsministeren bestemme hvilke partier og personer den skal bestå av.

Valgkampmedarbeider fra partiet Venstre deler ut flygeblader i Oslos hovedgate, Karl Johan. Foto: Stortinget
Partiet Venstre var støtteparti for Erna Solbergs første regjering, men blir nå en del av selve regjeringen. Bildet er fra valgkampen høsten 2017. Foto: Stortinget

Personkabalen i regjeringen – hvem som blir statsråder i hvilke departementer – er det altså statsministeren som bestemmer. I en flerpartiregjering (koalisjonsregjering) er det likevel slik at lederne for de ulike partiene forhandler om hvor mange statsråder de ulike partiene skal få og hvilke departementer hver av dem skal lede.

En stortingsrepresentant som går inn i regjering må forlate sin plass i Stortinget, og blir erstattet av en vararepresentant fra eget parti og eget valgdistrikt. Ingen kan sitte i regjering og på Stortinget samtidig. Dette betyr for eksempel at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ikke lenger kan møte som representant for Aust-Agder i Stortinget etter at han ble barne- og familieminister i regjeringen. Det gjelder helt til han eventuelt ikke er medlem av regjeringen lenger. Dette henger sammen med maktfordelingen. Da Siv Jensen i januar 2020 fratrådte stillingen som finansminister, gjenopptok hun plassen sin som representant for Oslo i Stortinget.

Mindretallsregjering og flertallsregjering

En flertallsregjering kjennetegnes ved at den består av ett eller flere partier som har flertallet av setene i Stortinget, det vil si minst 85. Da Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt i Erna Solbergs regjering fra januar 2019 til januar 2020, hadde regjeringspartiene støtte fra 88 av representantene på Stortinget og var en flertallsregjering. Som flertallsregjering trengte den bare stemmene til sine egne partifeller på Stortinget for å få vedtatt sine forslag. Flertallsregjeringer kan derfor nesten være sikre på at deres forslag vil få flertall i Stortinget.

Historisk sett er det imidlertid vanligere med mindretallsregjeringer i Norge. Regjeringen trenger nemlig ikke bestå av partier som har flertallet av plassene i Stortinget, så lenge flertallet i Stortinget ikke går imot den. Dette kalles «negativ parlamentarisme».

Ettersom Fremskrittspartiet forlot Solbergs regjering, ble den på ny en mindretallsregjering, slik den var i perioden før Kristelig Folkeparti trådte inn i 2019. Uten Fremskrittspartiet deltakelse, har de tre gjenværende regjeringspartiene 61 representanter på Stortinget. Det betyr at regjeringen trenger støtte fra minst 24 stortingsrepresentanter fra andre partier for å få sine forslag vedtatt av Stortinget. Og da må de forhandle om politikken!



Sist oppdatert: 30.09.2020 15:26