Illustrasjon av sperregrensa.

De små partiene får langt flere representanter på Stortinget dersom de kommer over den mye omtalte sperregrensa. Illustrasjon: Stortinget

Hvordan velges Stortinget?

Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt. Hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet.

Aktuelle kompetansemål

  • gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land (10. trinn)
  • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad (Vg1/Vg2)
  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet (Vg1/Vg2)
  • gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)

Læreplan i samfunnsfag og programfaget politikk og menneskerettigheter, udir.no

Alle norske statsborgere som er over 18 år, eller fyller 18 i løpet av valgåret, kan stemme. På den måten er man med å avgjøre sammensetningen av partier på Stortinget.

De 169 representantene som velges kommer fra hele landet. Norges 19 fylker er valgdistrikter, og man avgir stemme i det fylket man bor. Dersom du bor et annet sted enn der du er folkeregistrert, må du huske å forhåndsstemme – før selve valgdagen.

Lurer du på hvordan du kan finne fram til det politiske partiet som er riktig for deg? Her kan du lære mer om det å stemme ved valg.

Forholdstallsvalg og flertallsvalg

I Norge har vi forholdstallsvalg. Det innebærer at flere representanter velges fra hvert valgdistrikt, slik at det er samsvar mellom partienes oppslutning og hvor mange representanter de får. Dersom et parti får 30 prosent av stemmene i et valgdistrikt, får de også 30 prosent av distriktets seter på Stortinget.

Stortingsplassen på bildet tilhører representanten fra partiet som fikk flest stemmer i Aust-Agder. Foto: Stortinget
I en del andre land velges kun ett parlamentsmedlem fra hvert valgdistrikt. I Norge velges flere. Stortingsplassen på bildet tilhører representanten fra partiet som fikk flest stemmer i Aust-Agder. Foto: Stortinget

Norge er inndelt i 19 valgdistrikter, som følger fylkesgrensene. Størrelsen på fylket og hvor mange som bor der avgjør hvor mange representanter fylket får på Stortinget. For eksempel har mellomstore og befolkningsrike Hordaland seksten representanter, mens lille Aust-Agder bare har fire.

Se animasjonsfilm om hvordan Stortinget velges

Men det finnes andre valgordninger enn denne. I Storbritannia har de for eksempel en valgordning som kalles flertallsvalg. Den innebærer at det kun er én representant som velges fra hvert valgdistrikt. Dermed blir den kandidaten som får flest stemmer i valgdistriktet den eneste som blir valgt inn i parlamentet. Ingen andre kandidater blir valgt inn, selv om de kan ha fått mange stemmer. Med et slikt system blir færre partier representert i nasjonalforsamlingen, og små partier risikerer ikke å komme inn i det hele tatt.

Sperregrense og utjevning

Når valgresultatet er klart, fordeles først 150 av setene i Stortinget til partiene som fikk flest stemmer i hvert valgdistrikt. Deretter fordeles 19 utjevningsmandater, ett til hvert valgdistrikt, til de partiene som man ser har fått for få representanter etter denne første fordelingen.

I 2013 ble Miljøpartiet de grønne valgt inn på Stortinget med én representant, Rasmus Hansson (bildet). Partiet kom ikke over sperregrensen. Foto: Gjermund Nordtug/ Stortinget
I 2013 ble Miljøpartiet De Grønne valgt inn på Stortinget med én representant, Rasmus Hansson (bildet). Tror du partiet kom over sperregrensen? Foto: Gjermund Nordtug/ Stortinget

For selv om Norges valgordning skal sikre at partiene får inn forholdsmessig riktig antall representanter på Stortinget, oppstår det noen skjevheter. Et parti kan for eksempel få relativt mange stemmer på nasjonalt nivå, men ikke mange nok i det enkelte fylke til å få inn «riktig» antall representanter på Stortinget. Derfor har vi såkalte utjevningsmandater, som skal bidra til å jevne ut disse skjevhetene og sørge for at styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget i større grad reflekterer velgernes stemmer i valget.

For å være med i kampen om utjevningsmandater må et parti få minst fire prosent av stemmene til alle velgerne i Norge. Det er dette som omtales som sperregrensen. Det er knyttet stor spenning til om de små partiene kommer over sperregrensen eller ikke. Selv om et parti kan komme inn på Stortinget med lavere oppslutning, vil de få inn betydelig flere representanter dersom de passerer det magiske firetallet.

Synes du fortsatt det er forvirrende med utjevningsmandat og sperregrense? Sjekk ut denne filmen hos NRK. For en humoristisk innføring kan du også se film om Børge Vegheim sitt forsøk på å bli valgt inn på Stortinget (med Bård Tufte Johansen) .

Oppgaver til klasserommet

1. Hva er forskjellen på forholdstallsvalg og flertallsvalg?

2. Finn ut hvor mange stortingsrepresentanter som er valgt inn fra fylket der du bor. Hvilke partier kommer de fra?

3. Hvilket parti har fått flest stemmer i ditt fylke? Hvorfor tror du nettopp dette partiet har fått flest stemmer fra innbyggerne i ditt fylke?

4. Se på oppslutningen til de fire minste partiene på Stortinget. Hvilke er over, og hvilke er under sperregrensen? Hvor mange representanter har hvert parti?

5. Forklar begrepene utjevningsmandater og sperregrense med egne ord.


Sist oppdatert: 21.08.2017 14:52