Salkart for Stortinget som viser antall seter de ulike partiene har.

Her ser du hvor mange mandater, og da også seter, velgerne ga de ulike partiene i stortingsvalget i 2017. Illustrasjon: Stortinget

Partiene på Stortinget

Alle partier ønsker et best mulig samfunn, men de er ofte uenige om hva som skal til for å oppnå det.

Ved valget i 2017 ble ni partier valgt inn på Stortinget. Det største partiet har 49 representanter, mens de to minste bare har ett hver. 

Ofte sorterer vi partiene langs en akse med en venstreside, en høyreside og et sentrum. Denne aksen er en forenkling av virkeligheten. For eksempel finnes det partier både på høyresiden og venstresiden som er veldig opptatt av klima og miljø.

I økonomisk politikk er likevel det tradisjonelle skillet mellom høyre, venstre og sentrum mer relevant. Det er den økonomiske skillelinjen som ofte brukes for å beskrive forskjellene mellom partiene.

Rødt, SV og Arbeiderpartiet regnes som venstresiden i norsk politikk. Grafikk: Stortinget

Venstresiden

Partiene på venstresiden ønsker ofte et relativt høyt nivå på skatter og avgifter. Til gjengjeld skal staten sørge for velferdsgoder som sykehus, utdanning og kulturtilbud.

De ønsker å utjevne økonomiske forskjeller mellom grupper i samfunnet, og er villige til å skattlegge dem med høyest inntekt mer for å oppnå dette.

Av partiene på Stortinget, plasserer vi gjerne Rødt (R), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (A) på venstresiden.

Høyre og Fremskrifttspartiet regnes som høyresiden i norsk politikk. Grafikk: Stortinget

Høyresiden

Partiene på høyresiden ønsker lavere skatter, og mener at private bedrifter kan levere mange av velferdstjenestene på en billigere og mer effektiv måte enn staten.

De snakker mindre om sosial utjevning, og er i større grad villige til å akseptere økonomiske forskjeller mellom grupper i samfunnet. 

Av partiene på Stortinget, plasserer vi gjerne Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) på høyresiden.

Senterpartiet, KrF og Venstre regnes som sentrum i norsk politikk. MDG omtaler seg selv som blokkuavhengig. Grafikk: Stortinget

Sentrum

I det politiske sentrum, mellom høyre- og venstresiden, plasserer vi som regel Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V) og Senterpartiet (Sp).

Miljøpartiet De Grønne (MDG) kaller seg «blokkuavhengig», og ønsker ikke å bli plassert i noen av «blokkene».

Partiene i sentrum kan samarbeide både med partier på høyresiden og venstresiden, avhengig av hvem de er mest enig med i enkeltsaker.

Det er lenge siden partiene på høyresiden eller venstresiden hadde rent flertall. Så selv om Høyre og Arbeiderpartiet ofte har vært de største partiene, har de likevel vært avhengig av å samarbeide med partier i sentrum for å sikre flertall.

Partilederne samlet i vandrehallen på Stortinget i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Partilederne samlet i vandrehallen på Stortinget i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. Foto: Stortinget


Oppgaver

  1. Det er vanlig å si at partiene kjemper om «sakseierskap». Det betyr at velgerne forbinder nettopp deres parti med bestemte politiske saker. Hvilke saker forbinder du med hvert av partiene på Stortinget?
  2. Drøft påstanden: "Det er for mange partier på Stortinget."
  3. I teksten plasseres partiene på henholdsvis venstresiden, høyreside og sentrum med utgangspunkt i økonomisk politikk. Tegn opp denne aksen fra venstre til høyre. Tegn deretter en akse for miljøpolitikk og for innvandringspolitikk. Hvordan vil du plassere partiene på disse aksene?

Les også


Sist oppdatert: 21.10.2021 10:22