I stortingsvalget i 2013 ble åtte partier valgt inn på Stortinget. Her ser du hvor mange seter som gikk til hvert parti. Illustrasjon: Stortingets grafiske seksjon.

I stortingsvalget i 2013 ble åtte partier valgt inn på Stortinget. Her ser du hvor mange seter som gikk til hvert parti. Illustrasjon: Stortingets grafiske seksjon.

Politiske partier

Når vi går til valg gir vi stemmen vår til et politisk parti. Alle partier har et mål om et best mulig samfunn, men de er ofte uenige om hvilken vei som er den beste til målet.

Aktuelle kompetansemål

  • gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn (etter 10. klasse)
  • analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg (etter Vg1/ Vg2)

Læreplan i samfunnsfag, udir.no

Norge har et flerpartisystem, og i stortingsvalget i 2013 ble åtte partier valgt inn på Stortinget. Det er et høyt antall sammenliknet med de fleste andre parlamenter.

Det største partiet har 55 seter, mens det minste bare har ett. Ovenfor kan du se hvor mange seter de ulike partiene har. Her kan du lese om hvordan setene fordeles etter valget.

Venstre- og høyresiden

Ofte sorterer vi de politiske partiene langs en akse med en «venstreside», en «høyreside» og et «sentrum». Denne aksen er en sterk forenkling av virkeligheten, og mange saker går på tvers av aksen. Vi kan se på økonomisk politikk for å illustrere forskjellene mellom partiene på venstresiden og høyresiden.

Partiene på venstresiden ønsker ofte et relativt høyt nivå på skatter og avgifter. Til gjengjeld skal staten sørge for velferdsgoder som gratis sykehus, utdanning og kulturtilbud. De ønsker å utjevne økonomiske forskjeller mellom grupper i samfunnet, og er villige til å skattlegge dem med høyest inntekt mer for å oppnå dette. Av de åtte partiene på Stortinget, plasserer vi gjerne Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (A) på venstresiden.

Partiene på høyresiden ønsker lavere skatter, og mener at private bedrifter kan levere mange av velferdstjenestene på en mer effektiv måte enn staten. De snakker mindre om sosial utjevning, og er i større grad villige til å akseptere økonomiske forskjeller mellom grupper i samfunnet. Av de åtte partiene på Stortinget, plasserer vi gjerne Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) på høyresiden.

Sentrum i politikken

I det politiske sentrum, mellom høyre- og venstreblokkene, plasserer vi som regel Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V) og Senterpartiet (Sp). Miljøpartiet de grønne (MDG) kaller seg «blokkuavhengig», og ønsker ikke å bli plassert i noen av «blokkene».

Det er viktig å huske at plasseringen av partier på aksen er en sterk forenkling, og at det finnes mange saker hvor partier i ulike blokker er enige med hverandre. I sine partiprogrammer for perioden 2013 - 2017 har for eksempel syv av dagens åtte stortingspartier skrevet at de ønsker å innføre mer fysisk aktivitet i skolen.

Felles for alle partier er selvfølgelig også at de ønsker et trygt og godt samfunn, men de er uenige om hvordan man best oppnår det.

Partiprogram og landsmøte

Partiene består av personer som har ganske likt syn i politiske spørsmål, men likevel må partiets medlemmer ofte diskutere mye for å bli enige om hva partiet skal mene om ulike saker. Dette skjer blant annet på landsmøtet, som alle partiene holder hver vår. Det de til slutt blir enige om, skriver de inn i partiets politiske program.

Partiprogrammet gir velgerne mulighet til å ta stilling til partiets standpunkter i ulike saker, på forskjellige samfunnsområder. På den måten kan velgerne finne fram til det partiet de er mest enige med. Det er få som finner et parti som mener det samme som en selv i alle saker og spørsmål. Les mer om det å velge hvilket parti man skal stemme på.

Partiprogrammet kan sammenliknes med en kontrakt mellom partiet og velgerne. Kontrakten sier at partiet lover å jobbe for bestemte saker. Men hvor mange av visjonene fra partiprogrammet som faktisk omsettes til praksis, avhenger av hvor mange stemmer partiet får i valget. Kontrakten er derfor ingen garanti om at målet nås, men en lovnad om at partiet skal jobbe for å oppnå bestemte saker. Hvis partiet for eksempel får en stor andel av stemmene i et stortingsvalg, kan det få stort gjennomslag for sin politikk i Stortinget.

Partiene sitter ikke sammen

I stortingssalen sitter ikke de 169 representantene partivis, men fylkesvis. Foto: Stortinget
I stortingssalen sitter ikke de 169 representantene partivis, men fylkesvis. Her er stolen til en representant fra Aust-Agder. Foto: Stortinget

I de fleste nasjonalforsamlinger sitter representantene fra samme parti ved siden av hverandre. I Norge er det ikke slik, selv om vi ofte illustrerer det på den måten i aviser og på tv (og i illustrasjonen ovenfor).

I stortingssalen sitter imidlertid representantene fylkesvis. Det betyr at de som kommer fra samme fylke sitter sammen, selv om de er medlemmer av forskjellige politiske partier. Vi snakker gjerne om «fylkesbenker».

Partienes framvekst

Til å begynne med hadde vi ikke politiske partier i Norge, og stortingsrepresentantene ble da valgt inn som enkeltpersoner som fritt kunne gjøre seg opp sin egen mening fra sak til sak.

Etter hvert bestemte meningsfeller seg for å gå sammen i partier og kjempe for sakene de ble enige om seg imellom. I 1884 fikk vi partiene Venstre og Høyre, og tre år senere ble Arbeiderpartiet dannet. Siden har mange flere kommet til. Lær mer om de ulike partiene som har vært representert på Stortinget gjennom historien.

I de aller fleste saker som behandles i Stortinget i dag stemmer stortingsrepresentanter fra samme parti det samme som resten av partiet. I partigruppemøtet diskuterer de seg fram til hva de skal stemme når saken tas opp til votering i stortingssalen.

For å bli registrert som et parti i Brønnøysundregisteret må man samle inn minst 5000 underskrifter til støtte for partiet. Alle partiene på Stortinget har egne ungdomspartier.

Oppgaver til klasserommet

Oppgavene har stigende vanskelighetsgrad.

1. Det står i teksten at partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884, og Arbeiderpartiet i 1887. Finn ut når de andre partiene på Stortinget ble stiftet.

2. De politiske partiene kjemper gjerne om såkalt «sakseierskap», det vil si at velgerne skal forbinde nettopp deres parti med bestemte politiske saker. Hvilke saker dere forbinder med hvert av partiene på Stortinget?

3. I det norske Stortinget sitter det relativt mange politiske partier. Diskuter fordeler og ulemper ved å ha mange ulike partier representert i et parlament.

4. I teksten omtales den såkalte «venstre-/høyreaksen» med utgangspunkt i økonomisk politikk. Tegn opp denne aksen, og tegn deretter en akse for miljøpolitikk og en for innvandringspolitikk. Hvordan vil dere plassere stortingspartiene på disse aksene? 

5. Noen vil hevde at den enkelte stortingsrepresentant hadde mer makt før de organiserte seg i politiske partier. Drøft påstanden.


Sist oppdatert: 30.03.2017 15:42