Partilederrunden på Stortinget under valgnatt 2021. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Partilederrunden på Stortinget under valgnatt 2021. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Hvordan velges Stortinget?

Et lands valgordning har stor betydning for valgresultatet. Norges valgordning bidrar til at vi har såpass mange partier på Stortinget.

Reglene for valg kalles valgordning. Disse forteller blant annet hvem skal har rett til å delta og hvordan stemmer skal regnes om til representanter. 

Norge er delt inn i 19 valgdistrikter, og man stemmer i det valgdistriktet man bor i. Dersom du bor et annet sted enn der du er folkeregistrert, må du forhåndsstemme før selve valgdagen.

Forholdstallsvalg og flertallsvalg

I Norge har vi det som kalles forholdstallsvalg. Det betyr at flere representanter velges fra hvert valgdistrikt. Slik blir det samsvar mellom partienes oppslutning og hvor mange representanter de får. Dersom et parti får 30 prosent av stemmene i et valgdistrikt, får de også 30 prosent av distriktets seter på Stortinget.

Stortingsplassen på bildet tilhører representanten fra partiet som fikk flest stemmer i Aust-Agder. Foto: Stortinget
I Norge velges flere representanter fra hvert valgdistrikt. Grafikk: Stortinget

De 19 valgdistriktene følger de tidligere fylkesgrensene. Størrelsen på valgdistriktet og hvor mange som bor der avgjør hvor mange representanter det får på Stortinget.

For eksempel har det nokså store og folkerike distriktet Hordaland seksten representanter, mens Aust-Agder bare har fire.

Men det finnes andre valgordninger enn denne. Storbritannias valgordning kalles flertallsvalg. Den innebærer at kun én representant velges fra hvert valgdistrikt. Dermed får den kandidaten med flest stemmer valgdistriktets eneste plass i parlamentet. Ingen andre kandidater blir valgt inn, selv om de kan ha fått mange stemmer.

Med et slikt system blir færre partier representert i parlamentet. Små partier risikerer å ikke komme inn i det hele tatt.

Sperregrense og utjevning

Når valgresultatet er klart, fordeles først 150 av setene i Stortinget til partiene som fikk flest stemmer i hvert valgdistrikt. Deretter fordeles 19 utjevningsmandater til de partiene som har fått for få representanter etter den første fordelingen. Hvert valgdistrikt får ett utjevningsmandat.

Over og under sperregrensa: Guri Melby (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). I 2021 ga 137 000 velgere sin stemme til Venstre, mens 113 000 stemte på KrF. Likevel fikk Venstre mer enn dobbelt så mange representanter som KrF. Foto: Stortinget

Selv om valgordningen vår skal sikre at partiene får inn et rettferdig antall representanter på Stortinget, oppstår det skjevheter. Et parti kan for eksempel få relativt mange stemmer nasjonalt, men ikke mange nok i enkelte fylker til å få inn «riktig» antall representanter gjennom den første fordelingen.

Utjevningsmandatene skal jevne ut disse skjevhetene og sørge for at styrkeforholdet mellom partiene i større grad samsvarer med velgernes stemmer i valget.

For å være med i kampen om utjevningsmandater må et parti få minst fire prosent av stemmene til alle velgerne i Norge. Det er dette som omtales som sperregrensen.

Det er knyttet stor spenning til om de små partiene kommer over sperregrensen eller ikke. Selv om et parti kan komme inn på Stortinget med lavere oppslutning, vil de få inn betydelig flere representanter dersom de passerer firetallet.


Oppgaver:

  1. Hva er forskjellen på forholdstallsvalg og flertallsvalg?
  2. Hvor mange stortingsrepresentanter er valgt inn fra der du bor? Hvilke partier kommer de fra?
  3. Hvilket parti har fått flest stemmer i ditt valgdistrikt? Hvorfor tror du nettopp dette partiet har fått flest stemmer fra innbyggerne der du bor?
  4. Forklar begrepene utjevningsmandater og sperregrense med egne ord.

Les også: 


Sist oppdatert: 17.09.2021 13:46