Finansminister Siv Jensen (FrP) overleverer regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2019 til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget

Finansminister Siv Jensen (FrP) overleverer regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2019 til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget

Veien fram mot et statsbudsjett

For stortingsrepresentantene dreier hver høst seg i all hovedsak om å bli enige om et statsbudsjett for det kommende året. I denne teksten følger vi stegene fra forslag til ferdig budsjett.

Aktuelle kompetansemål

  • beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien (etter 10. klasse)
  • gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg (etter VG1/ VG2)
  • diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor (etter VG1/ VG2)

Læreplan i samfunnsfag, udir.no

En av Stortingets tre hovedoppgaver er å bevilge penger over statsbudsjettet. Statsbudsjettet er oversikten over Norges forventede utgifter og inntekter for et år. Regjeringen foreslår statsbudsjettet, og forslaget må ha støtte fra flertallet i Stortinget for å bli vedtatt.

Når du har lest teksten, kan du besøke vår digitale læringsplattform for å lære mer. Jobb alene eller finn en partner.

Forberedelser på regjeringens «bakrom»

Før finansministeren legger fram forslaget til statsbudsjett for Stortinget, har regjeringen arbeidet i mange måneder med å forberede det. I denne perioden får landets fylker, kommuner og alle departementene legge fram sine budsjettønsker.

Finansministeren legger fram budsjettet for Stortinget

I begynnelsen av oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for Stortinget. Selv om regjeringen ofte kommer med noen «lekkasjer» i forkant, er det mye hemmelighold rundt budsjettet. Det er derfor knyttet stor spenning til regjeringens forslag. Hundrevis av journalister, interesseorganisasjoner og andre følger med når finansministeren holder finanstalen. I denne talen forteller finansministeren om hvordan regjeringen vurderer den økonomiske situasjonen i Norge, og legger fram regjeringens budsjettforslag.

Teksten fortsetter etter at stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes har forklart ordet «statsbudsjett».

Før budsjettet vedtas i Stortinget før jul, venter et omfattende arbeid som alle de 169 stortings-representantene er med på. Hver representant er medlem i en av Stortingets tolv fagkomiteer. Komiteene har ansvar for ulike fagfelt. Transport- og kommunikasjonskomiteen har ansvar for veier, jernbane og flytrafikk, mens familie- og kulturkomiteen har ansvar for blant annet idrett og barnevern. Disse komiteene spiller en viktig rolle i behandlingen av budsjettene til de ulike samfunnsområdene. 

Opposisjonspartiene legger fram alternative budsjett

Etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag, begynner et viktig arbeid i partigruppene. Med utgangspunkt i regjeringens forslag, lager de partiene som ikke sitter i regjering – opposisjonspartiene – sine «alternative statsbudsjett». Der viser de hvordan de ville disponert pengene, og hvilket nivå de ville hatt på skatter og avgifter. Partiene tar med disse alternative budsjettene inn i forhandlingene i komiteene, hvor de kjemper for å få gjennom sine forslag.

Fordi media ofte vier stor oppmerksomhet til partienes alternative budsjett, er dette en god mulighet for opposisjonspartiene til å vise sin politikk overfor velgerne.

Finanskomiteen behandler budsjettet

Mens alle fagkomiteene jobber med budsjettet for sitt fagområde, har finanskomiteen ansvar for å koordinere budsjettarbeidet. Alle partiene har minst én stortingsrepresentant i finanskomiteen. Finanskomiteen gir en anbefaling for de totale rammene for budsjettet, både utgifter og inntekter. Det betyr at de skal foreslå for resten av Stortinget hvor mye penger som skal gå til de ulike samfunnsområdene, for eksempel forsvar, helse og skole.

Illustrasjonsfoto av pengesedler. Foto: Norges Bank.
Som alle andre budsjett har også statsbudsjettet en inntektside og en utgiftsside. De største inntektene er skatter og avgifter. Illustrasjonsfoto: Norges Bank (CC-BY-ND 2.0-lisens)

Samtidig som finanskomiteen diskuterer rammene for budsjettet, begynner de elleve andre fagkomiteene å jobbe med sine deler av budsjettet. Men for at fagkomiteene skal kunne komme med sine endelige anbefalinger, må Stortinget først vedta de økonomiske rammene. Finanskomiteen avgir sin innstilling om rammene innen 20. november, og etter dette kan Stortinget ta beslutningen i fellesskap. Da samles stortingsrepresentanter fra alle komiteene i stortingssalen, for å debattere innstillingen. Denne debatten kalles «finansdebatten». Den avsluttes med votering og vedtak.

Fagkomiteene behandler sine budsjett

Nå vet fagkomiteene hvor stort budsjett de har til rådighet, og de kan begynne å forhandle om detaljene i budsjettet for sitt samfunnsområde. Fagkomiteene kan ikke øke sine budsjett, de kan bare flytte penger mellom ulike tiltak innenfor sine fagområder. For eksempel kan transport- og kommunikasjonskomiteen prioritere et veiprosjekt fremfor et annet.

Komitémedlemmene foreslår endringer som passer med deres partis politikk og alternative budsjetter. De arrangerer også komitéhøringer, slik at berørte parter, organisasjoner og bedrifter får uttale seg om forslagene. Stortinget debatterer alle komiteenes anbefalinger i plenum, før vedtakene fattes. 15. desember er fristen for å vedta fagbudsjettene.

Se oversikt over arbeidet med statsbudsjettet for 2018

Statsbudsjettet er vedtatt

Når stortingsflertallet har stemt for alle delene av budsjettet, har landet fått et statsbudsjett.

Det er avgjørende at Stortinget kommer til enighet før utgangen av året, slik at statsbudsjettet er klart til det nye året begynner. Dette er en helt nødvendig brikke for at regjeringen nå skal kunne kreve inn skatter og avgifter, og bruke pengene, i tråd med det Stortinget til slutt ble enige om.


Sist oppdatert: 09.10.2018 12:01