Maleriet «Eidsvold 1814» er malt av Oscar Wergeland. Det viser noen av dem som skrev Grunnloven våren 1814. Foto: Teigens fotoatelier/ Stortinget

Maleriet «Eidsvold 1814» er malt av Oscar Wergeland. Det viser noen av dem som skrev Grunnloven våren 1814. Foto: Teigens fotoatelier/ Stortinget

Historie

Norge har ikke alltid vært et demokrati. Før 1814 hadde folket liten makt, og det var Danmarks konge som bestemte over Norge.

Aktuelle kompetansemål

  • få kunnskap om viktige prinsipper for demokratisk deltakelse som stemmerett og ytrings- og organisasjonsfrihet
  • få kjennskap til noen viktige sammenhenger mellom styreform, rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, kompetansenorge.no

På begynnelsen av 1800-tallet
så europakartet svært annerledes ut enn i dag.
Norge var i union med Danmark.
Denne unionen hadde vart i over 400 år.

I Europa var det krig på 1800-tallet.
Napoleon ledet Frankrike i Napoleonskrigene.
Motstanderne til Frankrike var England,
de tyske statene og Russland.
Danmark-Norge støttet Napoleon,
mens Sverige støttet Napoleons motstandere.
Napoleon og Danmark-Norge tapte krigen.
Den danske kongen
måtte derfor gi fra seg Norge
til den svenske kongen.

17. mai-tog. Foto av Frank Eivind Rundholt_CC-BY-SA-3.0-NO-lisens
Fordi den norske grunnloven var ferdig 17. mai 1814, er denne dagen Norges nasjonaldag. Foto: Frank Eivind Rundholt (CC-BY-SA-3.0-lisens)

En grunnlov blir til

Mange nordmenn ville
at Norge skulle være et eget land,
og ikke i union med Sverige.
112 menn møttes på Eidsvoll
for å skrive Norges grunnlov.
Den ble ferdig i mai 1814.
Derfor feirer vi nasjonaldagen vår
den 17. mai hvert år.

Grunnloven handler
om hvordan Norge skal styres.
Den gir også rettigheter til dem
som bor i Norge.
Grunnloven bygger på tre hovedprinsipper:

  • Fordeling av makt
  • Demokrati
  • Menneskerettigheter

I union med Sverige

Men Sverige ville ikke
at Norge skulle bli et eget land.
Sommeren 1814 ble det derfor en kort krig
mellom Sverige og Norge.
Norge tapte krigen,
og måtte da gå inn i union med Sverige.

Selv om Norge var i union med Sverige,
fikk det norske folket bestemme mye.
Norge fikk beholde Grunnloven
og ha et eget storting.

Det var Stortinget
som laget lovene for Norge,
og gjennom valg
kunne folket bestemme
hvem som skulle sitte på Stortinget.
Det eneste vi hadde felles med Sverige
var kongen og utenrikspolitikken. 

Norge får sin egen konge

Unionen mellom Sverige og Norge varte til 1905.
Da ble Norge et helt selvstendig land.
Folket ønsket at Norge skulle være et monarki,
og kong Haakon ble valgt til konge.

Anna Rogstad var første kvinne som møtte på Stortinget. Foto: Nasjonalbiblioteket
Anna Rogstad var lærer og den første kvinnelige stortingsrepresentant. Foto: Nasjonalbiblioteket

Kvinner får stemmerett

I begynnelsen var det bare menn,
som eide jord eller annen eiendom,
som fikk stemme ved valg.
Kvinner fikk ikke stemme,
og kunne heller ikke bli stortingsrepresentanter.
Demokratiet var derfor svært begrenset.

De fleste menn
– også de som hadde færre penger –
fikk stemmerett i 1898.

Kvinner fikk stemmerett i 1913,
og kunne da bli valgt til stortingsrepresentanter.
Før dette var det bare noen få kvinner
som hadde lov til å delta i politikk. 

Stortinget fikk sin første
kvinnelige representant i 1911.
Hun het Anna Rogstad.
Kvinner som betalte mye skatt,
eller hadde formue,
kunne stemme og bli valgt som representant
fra og med stortingsvalget i 1909.

I perioden 2017–2021
er det 69 kvinnelige representanter på Stortinget,
det vil si ca. 40 prosent av alle representantene.


Sist oppdatert: 29.04.2019 10:42