Når Kongen åpner Stortinget leser han opp en tale som sier hva regjeringen har tenkt til å jobbe med det kommende året. Foto: Gjermund Nordtug/ Stortinget

Når Kongen åpner Stortinget leser han opp en tale som sier hva regjeringen har tenkt til å jobbe med det kommende året. Foto: Gjermund Nordtug/ Stortinget

Kongens rolle

Norge er et monarki. Det betyr at vi har konge som statsoverhode. Norge har hatt tre konger siden 1905. Kong Harald er konge i dag. 

Aktuelle kompetansemål

  • få kjennskap til viktige aktører og prosesser i det norske politiske systemet
  • få kjennskap til noen viktige sammenhenger mellom styreform, rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, kompetansenorge.no

Kongen er Norges statsoverhode,
men i praksis er det ikke han som bestemmer
i politiske spørsmål.
Likevel møter han regjeringen ofte.

Hver fredag har regjeringen møte
med Kongen på Slottet.
Her blir Kongen informert
om de siste politiske hendelsene,
og må skrive under på lover
som er vedtatt i Stortinget.

Hvis Kongen nekter eller ikke vil skrive under,
sendes loven tilbake til Stortinget.
Men etter et stortingsvalg
kan Stortinget vedta loven på nytt,
og da gjelder loven
selv om Kongen ikke skriver under.
Kongen kan altså forsinke et lovvedtak,
det vil si få prosessen til å ta lengre tid,
men han kan ikke stoppe loven.

Kongen åpner Stortinget hver høst

Det står i Grunnloven
at Kongen ikke kan
komme til Stortinget
når det er stortingsmøte.
Det er fordi Kongen
ikke skal kunne påvirke politikken.

Kongen blir likevel invitert hvert år i oktober.
Da kommer han for
å åpne Stortinget etter sommeren.

Danske prins Carl ble norsk konge, og fikk navnet Kong Haakon, i 1905. Han hadde med seg sin sønn, Kronprins Olav (barnet på bildet), til Norge. Foto: Nasjonalbiblioteket
Kong Haakon ble Norges konge i 1905. Hans to år gamle sønn ble da kronprins. Foto: Nasjonalbiblioteket

Tronen går i arv

Da Norge ble et helt selvstendig land i 1905,
og unionen med Sverige ble oppløst,
ble den danske prins Carl valgt til konge i Norge.
Da han ble norsk konge,
fikk han det norske navnet Haakon.

Å være Norges konge går i arv.
Kong Haakons sønn, Olav,
arvet og overtok tronen da Haakon døde.
Kong Olav var far til dagens konge, Kong Harald.
Kong Haralds sønn, Kronprins Haakon,
skal i fremtiden bli Norges konge.

I 1990 endret Stortinget Grunnloven
slik at også kvinner kan arve tronen.
I dag kan altså en kvinne bli monark.
Dermed vil det eldste barnet til Kronprins Haakon,
det vil si Prinsesse Ingrid Alexandra,
arve tronen etter sin far.


Sist oppdatert: 19.09.2018 15:35