Kongen er Norges statsoverhode, men i praksis er det ikke han som bestemmer i politiske spørsmål. Likevel møter han regjeringen ofte.

Hver fredag har regjeringen møte med Kongen på Slottet. Her blir Kongen informert om de siste politiske hendelsene, og må skrive under på lover som er vedtatt i Stortinget.

Hvis Kongen nekter eller ikke vil skrive under, sendes loven tilbake til Stortinget. Men etter et stortingsvalg
kan Stortinget vedta loven på nytt, og da gjelder loven selv om Kongen ikke skriver under. Kongen kan altså forsinke et lovvedtak, det vil si få prosessen til å ta lengre tid, men han kan ikke stoppe loven.

Kongen åpner Stortinget hver høst

Det står i Grunnloven at Kongen ikke kan komme til Stortinget når det er stortingsmøte.
Det er fordi Kongen ikke skal kunne påvirke politikken. Kongen blir likevel invitert hvert år i oktober.
Da kommer han for å åpne Stortinget etter sommeren.

Les om Stortingets høytidelige åpning.

Tronen går i arv

Da Norge ble et helt selvstendig land i 1905, og unionen med Sverige ble oppløst, ble den danske prins Carl valgt til konge i Norge. Da han ble norsk konge, fikk han det norske navnet Haakon.

Å være Norges konge går i arv. Kong Haakons sønn, Olav, arvet og overtok tronen da Haakon døde.
Kong Olav var far til dagens konge, Kong Harald. Kong Haralds sønn, Kronprins Haakon, skal i fremtiden bli Norges konge.

I 1990 endret Stortinget Grunnloven slik at også kvinner kan arve tronen. I dag kan altså en kvinne bli monark. Dermed vil det eldste barnet til Kronprins Haakon, det vil si Prinsesse Ingrid Alexandra,
arve tronen etter sin far.

Se også

• Den høytidelige åpningen av Stortinget
• Regjeringens oppgaver